utviklingen og stillingsbeskrivelser kartlegges nå
kompetansenmed tanke på kompetanseutvikling,
faglig videreutdanning og strukturertintemunder–
visning sammen med personalml/!ter med infor–
masjonog drll!ftinger avorganisatoriske spl/!rsmål.
2. Prosedvrer. Ny prosedyremal er ferdig for
videreutvikling av prosedyrer og det er iverksatt–
system for arkivering,nummerering,merking,ved–
likeholdogkassasjon avdokumenterpåavdelings–
nivå.
3. Kvalitetssikring av rutinergjennom systema–
tisk registrering av klage/feil med påfll!lgende av–
viksbehandling og forbedringermed grunnlag i a)
Tekniske feil, b) Rutiner ikke fulgt og c)
Feil som kan unngås ved endring av rutiner.
Primrerhelsetjenesten.
Aktivitetsll!kningen har vaert stl/!rst for poliklini–
ske analyser som fll!lge av et eget prosjekt for å
kanalisere primaredegenes prl/!ver fra de private
laboratorierover til sentralsykehuset. Det harmed–
fll!rt levering av prl/!vetakingsutstyr, hentetjeneste
og elektronisk svaroverfll!ring som nå omfatter
nesten alle rekvirenter. Siden laboratoriet allerede
disponerer mye av den nll!dvendige infrastruktur,
har denne prosessen !att seg giennomfll!re med
rnillionbell/!p i årlige innsparinger for fylket.
Med de siste 2!2! års krav tilll!kning av produks–
jonenhar laboratorielegen i storgrad fått funksjon
som en slags trafikkonstabel med styring av det
ll!kende antall prl/!ver gjennom laboratoriet. Med
den ll!kendebevisstgjll!ring ikvalitetssikringer valg
og tolkning av analyser i forhold til de kliniske
problemstillinger etterhvert kommet mer i fokus.
Hovedmotivet bak styrkingen av den kliniske
kjemi overfor primarerhelsetjenesten har derfor
ikke primarert vaert ll!konornisk, men fremfor alt
behovet for en bedre medisinsk faglig styring av
utviklingen. Kliniskkjerni i fylket kan dermed ses
som en helhet, og får en nl/!kkelrolle i et trekant–
samarbeidmedprimarerhelsetjenestenogdeklini–
ske fag ved sykehuset. Dette innebarerer rådgiv–
ningoverfor rekvirentene om analyseindikasjoner
og tolkning av analysesvar. Det kombineres med
utarbeidelse av hensiktsmessige utredningsrutiner
ved de problemstillinger hvor den kliniske kjerni
er av betydning. Det skjer i samarbeidmed de in–
volverte kliniske avdelinger. Denne virksornhet
fonnidles gennom legekurser, laboratorienes og
64
sykehusets prosedyrebll!ker/disketter, vurdering av
de enkelte laboratorierapporter og direkte kontakt
med rekvirentene. Derved gir den kliniske kjerni
sitt bidrag til den generelle styrking av samarbei–
det mellom
l.
og 2. linjetjenesten med delegering
avoppgaver til primarerhelsetjenesten somdet idag
satses meget på i Norge. En målsetting for denne
utviklingen er at bare de rette pasienter blir hen–
vist til sykehuset etter at mest mulig av den nll!d–
vendige utredning er foretatt i primarerhelsetjenes–
ten. En viktig praktisk forutsetning er at flest mu–
lig av analysene fra primarerhelsetjenesten blir ut–
fll!rt ved sentralsykehuset og at resultatene dermed
blir tilgjengelige og kan utnyttes via internt data–
system.
En ytterligere stl/!tte for den kliniske kjerni i fyl–
ket liksom i landet forll!vrig har vrert arbeidet med
kvalitetssikring av analysevirksornheten i allmenn–
praksis.Den har vaert gjennomfll!rt med finansie–
ring av Den norske laegeforening og arganisert
gjennom fylkeslaboratorieutvalg med egne labo–
ratoriekonsulenter og en nrer kontakt mellomKli–
nisk kjernisk avdeling og de praktiserende Ieger.
Det gjenstår flere utfordringer når det gjelder
kvalitetssikring av laboratoriebruken i allmenn–
praksis. Dagens pasienter oppsll!ker ikke alltid sin
lege for å få en sykdomsdiagnose, men en garanti
for fravrer av sykdom. Her eksisterer derfor ingen
konkret kliniskproblemstilling,ogbegrepene sen–
sititvitet, spesifisitet og prediktive verdier blir lite
relevante. Istedet brukes ofte analysene som en
slags «Screening», kanskje fll!r en evt. klinisk un–
dersll!kelse. Det medfll!rer ofte en overrekvirering
av analyser,med analysesvar som gir et sviktende
grunnlag for tolkning.
De kliniske avdelinger.
Klinisk kjemi inntar en stadig viktigereplass i di–
agnostikk og terapi. Ved akutte tilstander og iin–
tensivmedisin erdet spesielt viktig at laboratorie–
resultatene kan brukes i lll!sningen av den kliniske
problemstilling. Vi har derfor innfll!rt tre katego–
rier hasteanalyser tilpasset optimalt ressursbrukog
medisinske behov:
l.
Rutineanalyser
hvor pr0vene tas om
morgenen og resultatet normalt blir ferdig il0pet
av dagen.
2.
Hasteanalyser
hvor prl/!vetaking foregår til
faste tider hver 2. time og resultatene er ferdig fll!r
Klinisk Kemi
i
Norden 2, 1997
