Kliniskkjemisk avdeling. Vest-Agder
Sentralsykehus
INGVARRUNDEOGARNEEMILSCH0TH
Klinisk kjemisk avdeling. Vest-Agder Sentralsykehus. 4604 Kristiansand. Norge.
Sentralsykehuset.
Sentralsykehuset i Vest-Agder er sentralsykehus
for de vel 150.000 innbyggere iVest-Agder fylke
og lokalsykehus for ca. 95.000. Andre lokalsyke–
hus i fylket erMandal sykehus og Lister sykehus,
med avdelinger i Farsund og Flekkefjord. Syke–
huset f0rte tidligere en trang tilvcerelse i et gam–
melt sykehusanlegg i kvadraturen i sentrum av
Kristiansand. I 1990 kunne sykehuset etter lang
tids planlegging flytte inn i et moderne bygg be–
liggende ved siden av det gamle Eg psykiatriske
sykehus rett nord for bykjernen og integrert med
den psykiatriske avdeliogenunder en felles adrni–
nistrasjon. Planlj(jsningenerkompaktmed stort sett
korte avstander og gode muligheter for kontakt
mellom avdelingene. Sykehuset har totalt 463 or–
dinacere senger, derav 337 somatiske og 126 psy–
kiatriske senger, og i tillegg 47 tekniske senger,
og har allede ruedisinske spesialiteter som ikke er
reservert for regionsykehusene.Det skaper et all–
sidig medisinsk milj0 som gir stadig nye utford–
ringer også til klinisk kjemi sommedisinsk servi–
cefunksjon.
Laboratorieavdelingene.
Laboratoriene er lokalisert til en egen laboratorie–
fl0y inntil hovedblokkenmed godemuligheter for
arganisert samarbeid og utnyttelse av felles res–
surser. I 1993 ble blodbanken skilt ut fra Klinisk
kjernisk avdeling til Blodbank og Immunologisk
avdeling, ved siden avMikrobiologiskavdeling og
Patologisk avdeling.
Nukleaermedisinen har som ved de fieste nor–
ske sentralsykehus inntil nå vcert arganisert som
en seksjon under Klinisk kjernisk avdeling med
legene der som de faglige utj(jvere. Med to gam–
makameraer dekkes flertallet av de rutineun–
ders0kelser som naturlig hj(jrer hjemme påsentral-
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1997
sykehusnivå. Etter at nukleceermedisinen nå er i
ferd med åbli etablert som egen spesialitet, er det
opprettet egenoverlegestilling i faget, ogvirksom–
heten planlegges mer integrert i rpntgenavdeling–
en, men fortsatt i et faglig samarbeidmed klinisk
kjerni.
Generell aktivitet og organisering.
De senere år har aktiviteten 0kt betydelig både
kvalitativt og kvantitativt. Repertoaret utgj0r nå
mye over 200 analysemetoder. Som en kuriositet
kan nevnes at en 20 år gammel egenutvikletmeta–
de for urinstoffhemmet LD fortsatt er i bruk sam–
menmedCKMB som rutineparameter vedhjerte–
infarkt, selvom den ikke fyller dagens krav til ka–
librering og sporbarhet Ellers er metodene mo–
derne, og analysene utfpres på h0yt automatisert
apparatur med ON-LINE kabling tillaboratoriets
EDB-system.
Sicten 1990 har analysetallet pkt fra 0,8 til l
,4
rnill. årlig.Organisasjonskartogbemanning frem–
går av figur l. Det er lagt faglige og administrati–
ve linjer fra avdelingsledelsen til de fire seksjons–
lederne, medetantall faggruppeledere som svarer
til seksjonens innhold. lonholdet i seksjonene er
bestemt ut fra fagsammensetning og geografi og
er av ulik stj(jrrelse. Slik får to av seksjonslederne
også et faggruppeansvar.
Legebemanningen er fortsatt ikke på mer enn
to faste stillinger oghar ikke fulgt med i den bety–
delige aktivitets0kningen. Dette har lagt naturlige
begrensninger på den medisinsk rettede klinisk
kjerniske virksomhet og spesielt muligheten for
forskningsaktivitet.
Kvalitetsutvikling
Avdeliogens mest aktuelle satsningsområder er:
l . Personalet I forbindelsemed organisasjons-
63
