16 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2016
Det mest alvorlige er imidlertid at artikler publi-
seres uten å være faglig vurdert. Forskeren og jour-
nalisten John Bohannon publiserte i Science i 2013
en nå hyppig sitert artikkel (5) som beskriver tydelig
alvorlighet og utstrekning av dette problemet. Forfat-
teren, i samarbeid med kolleger, utarbeidet datage-
nererte manuskripter der «molekyl
X
fra bakterie
Y
inhiberte kreftcelle
Z
» med tilfeldige variabler for
X,
Y og Z
. Manusene hadde så åpenbare feil og mangler
at alle umiddelbart burde vært refusert. Manuskriptet
ble sendt til vurdering i 304 Open Access tidsskrif-
ter med ulike forfattenavn og navn på institusjoner.
Manuskriptet ble imidlertid i løpet av kort tid aksep-
tert av hele 157 av de utvalgte tidsskriftredaksjonene,
mens 98 ble refusert. For 60 % av de ferdigbehandlete
manuskriptene var det intet som tilsa at det var gjen-
nomført faglig vurdering. Fagfelleuttalelser fokuserte
stort sett på layout, formattering og språk, altså ikke
faglig innhold. Av de aksepterte manuskriptene ble
70 % godkjent umiddelbart, uten noen forslag eller
krav om revisjon. Vel 30 % av tidsskriftene som
aksepterte manuskriptet var lokalisert i India. Flere
av de involverte tidsskriftene utgår fra større og mer
eller mindre kjente forleggere.
En annen som har engasjert seg i problemet rundt
røvertidsskrifter er bibliotekaren Jeffrey Beall. Han
har i over 15 år ført en aktiv kamp mot røvertids-
skrifter ved blant annet å gjøre en kartlegging av
tidsskrifter/forlag som er ”potential, possible or
predatory scholarly Open-Access publishers”. Bealls
liste omfattet i 2014 693 slike, noe som er en betydelig
ekspansjon fra kun 13 i 2011. Beall har selv uttalt at
det er i perioden 2011-2013 at antallet røvertidsskrift
og utgivere har eksplodert. Det bør nevnes at Bealls
liste har vært kontroversiell, først og fremst fordi
listen til dels baserer seg på subjektiv vurdering. Han
har imidlertid måttet kjempe en hard kamp mot flere
av røvertidsskriftenes redaksjoner og vært gjenstand
for både kritikk og søksmål.
Det er et faktum at man som forsker mottar
ukentlig og kanskje daglig invitasjoner til å publi-
sere i Open Access tidsskrifter. Det mangler heller
ikke på tilbud om funksjon som faglig redaktør. Fig
2 viser et eksempel på et invitasjonsbrev som i form
burde gi mistanke om useriøsitet. Dette eksemplet
er valgt for å belyse at det er lite fokus på faglig vur-
dering. Hvordan kan et nytt manuskript publiseres
i april når deadline for innsending er i slutten av
mars? Dette tidsskriftet utgis av Omics Group som
i følge sin hjemmeside utgir 349 tidsskrifter innen
ulike fagområder (6). Forlaget figurerer i Bealls liste
og beskrives på Wikipedia som et røverforlag (pre-
datory publisher) lokalisert i Hydrabad (India) der
over halvparten av tidsskriftene aldri har publisert
noe som helst, og at forlaget har vært under etter-
forskning av amerikanske myndigheter fordi det i
annonsering er brukt navn på personer som ikke er
forespurt (7).
Røvertidsskrifter representerer i dag vel 10 % av
alle Open Access tidsskrifter, men de aller fleste
av artiklene brukes trolig ikke videre i faglig sam-
menheng, ikke minst med bakgrunn i at artiklene
som oftest ikke blir registrert i de store litteratur-
databasene (PubMed). Problemstillingen er såpass
alvorlig og omfattende at det er overraskende at den
ikke får mer oppmerksomhet i forskningsmiljøene.
Røvertidskriftene har ofte en klar pågående strategi
med massiv utsendelse av tilsynelatende personlig
adresserte invitasjoner basert på forfatteres tidligere
publiserte artikler. Det er lett å la seg lure, hvilket
også forskningsgrupper på Universitetet i Oslo har
erfart. Dette er beskrevet i en artikkel i Uniforum (8)
der det fremkommer at representanter for de ulike
forlagshus kontakter forskere som har fått forsk-
ningsmidler og tilbyr publisering, gjerne ved siden
av en kjent person. På grunn av kort tidsfrist haster
det med å signere kontrakt og ”selgerne kunne ringe
opp til tjue ganger om dagen. Forskerne opplevde
dette som svært aggressivt og følte seg presset til å
signere kontrakt”.
Figur 1. Antall Open Access tidsskrifter registrert i tidsrom-
met 1993-2009 (modifisert fra referanse 3).
