Klinisk Biokemi i Norden · 1 2016
| 15
Ved Open Access publisering er det forfatter som
betaler kostnadene for manuskriptbehandling (peer
review, utforming av layout osv) og for elektronisk
publisering på internett. Forfatter innehar selv ret-
tighetene til artikkelen, men gir leserne fri tilgang
til nedlasting, kopiering og distribusjon. Det finnes
to hovedtyper Open Acces publisering; ”Gold Open
Access” gir kostnadsfritt full elektronisk tilgang på
alle tidsskriftets artikler mens ved ”Green Open
Access” gjør forfatter sin artikkel selv elektronisk
tilgjengelig. Alle de store universitetene i Norge
har etablert egne publiseringsarkiv. På Universi-
tetet i Oslo er ansatte pålagt, når det formelt er
mulig, å lagre vitenskapelige publikasjoner (inklu-
dert master- og doktorgrader) i kunnskapsarkivet
DUO. Prisen for å publisere en artikkel som Open
Access (Gold) er i størrelsesorden 1000 – 3000 $.
Både universiteter, andre forskningsinstitusjoner og
myndighetene er ubetinget positiv til Open Access
publisering og universitetene disponerer nå gjerne
midler for å finansiere Open Access for fagmiljøene.
Dette kommer tydelig frem i
Forskningsrådets prin-
sipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering,
hvor det heter: ”Forskningsrådet krever åpen til-
gang til alle vitenskapelige artikler som er resultat
av forskning som helt eller delvis er finansiert av
Forskningsrådet. Alle artikler med slik finansiering
skal egenarkiveres. Forskningsrådet vil i perioden
2014-2019 bidra til å dekke publiseringsavgifter i
tidsskrift med åpen tilgang (Open Access Journals)
for norske forskningsinstitusjoner gjennom en egen
støtteordning. Etter 2019 forventer Forskningsrådet
at kostnader til publiseringsavgifter inngår i insti-
tusjonens indirekte kostnader til FoU prosjekter”
(2). I praksis betyr dette at utgifter til publisering
må inngå i alle budsjetter ved søknad om forsk-
ningsfinansiering og at å publisere forskning med
Open Access blir stadig viktigere ved vurderingen
av søknader om forskningsstøtte.
Open Access publisering har økt betydelig de
siste årene (Fig 1) (3) og utgjør i dag vel 20 % av
alle fagfellevurderte, indekserte tidsskrifter innen
biomedisin (4). Det synes å være stor velvilje i forsk-
ningsmiljøene, i tidsskriftredaksjoner, forlagshus og
hos bevilgende myndigheter for ytterligere utvikling
av Open Access, men denne nye strukturen av publi-
seringsfinansiering har også en alvorlig negativ side
- etablering av “røvertidsskrifter”.
Nei til røvertidsskrifter
Den økende bruken av Open Access har lagt til rette
for en ny type økonomisk vinning gjennom viten-
skapelig publisering der det har vokst frem en stor
og uoversiktlig skog av useriøse tidsskrifter uten
vitenskapelig kvalitet. Antallet slike tidsskrifter har
eksplodert i løpet av kun en 3-5 års periode, og de blir
nå gjerne omtalt som ”røvertidsskrifter” (predatory
journals). Tidskriftene bærer preg av minimal eller
ingen redaksjonell eller faglig manuskriptbehand-
ling og ukritisk aksept av nærmest alle artikler. Tid-
skriftene har gjerne hjemmesider med et profesjonelt
utrykk, men redaktørene er ofte personer som ikke
har den nødvendige faglige kompetansen. Det er
også eksempler på tidsskrifter med mer omfattende
svindel, der redaktører enten er fiktive, eller at seriøse
forskere blir oppgitt som redaktører uten deres viten
og vilje. Det er gjennomgående for røvertidsskrifter
at det ikke fremgår tydelige kostnader for publisering
og at dette gjerne først blir oppgitt etter at artikkelen
er akseptert.
Typisk publiseringsrøver. Foto: Helle B. Hager.
