27
| 3 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
på diverse Off Broadway scener, kveldskurs i Contem-
porary Art på MoMa (en Woody Allensk opplevelse!),
diskusjoner om freudianske relasjoner på
92.
nd street Y
og en rekke merkverdige opplevelser på gateplan.
They say life’s what happens when you’re
busy making other plans. But sometimes
in New York, life is what happens when
you are waiting for a table.
Sarah Jessica Parker
Man vet at man er blitt en ekte New Yorker hvis man
treffer sine venner til brunch i helgen. Skal man få et
bord på det rette stedet lørdag formiddag, må dette
enten bestilles i god tid eller man må belage seg på
en lang kø. Veldig hipt er det å frekventere etablis-
sementene i The Meat District og galleriområdet for
contemporary art på 10.th Avenue. Brunchen åpner
med en Bloody Mary og fortsetter gjerne med en til.
I NY kan man velge mat fra alle verdenshjørner og
sjansen er stor for at maten er god, ettersom konkur-
ransen mellom restaurantene er høy. Men åpenbart
ikke alltid høy nok. På en av NY beste kinarestauranter
bivånet jeg en ansatt som tørket bestikket med samme
serviett som hun tørket munnen sin med. Dagen etter
hadde jeg diare, muligens av psykogene årsaker.
New York is the only real city-city.
Truman Capote
NY er et vidunderlig sted og jeg er svært takknemlig
for stipendet fra
Klinisk biokjemi i Norden
som bidro
til at jeg fikk være der høsten 2010. Under oppholdet
fikk jeg også anledning til å reise til San Francisco
der jeg var invitert til å ha foredrag ved University of
California, Davis og Berkeley, samt til New Haven for
å ha et foredrag på Yale University. Dette oppholdet
skaffet meg mange interessante og artige faglige og
sosiale kontakter. For min 15-årige datter ble Manhat-
tan definisjonen av selve himmelen og det var med nød
og neppe jeg fikk henne med meg tilbake til Bergen.
Jeg klandrer henne ikke, for selv en innfødt Bergenser
forstår at Norges vakreste by ikke kan måle seg med
livet på Upper-Upper Manhattan.
Kantarell (Cantharellus cibarius) Foto: Henrik Alfthan
