21
| 4 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsætter side 22)
Slike svært høye konsentrasjoner kan føre til konta-
minering av analyseinstrumentet og overdragning til
senere prøver.
Enkelte prøvetakingssett gir dårlig utbytte for ett
eller flere stoffer på grunn av adsorpsjon eller fordi
mye av prøvematerialet sitter igjen inne i prøvetakings-
settet. Intercept Oral Specimen Sampling Device® gir
svært dårlig utbytte for THC på grunn av adsorpsjon
(19).
Dette medfører at omman bruker en påvisnings-
grense på 5 ng/ml vil en cannabisrøyker ha positiv
spyttprøve i gjennomsnittlig 4 timer etter røkning
dersom dette prøvetakingssettet benyttes, men mer
enn 12 timer dersom et prøvetakingssett som ikke
adsorberer THC blir benyttet. Statsure Saliva Sampler™
holder igjen ca. 1 ml prøvemateriale somman aldri får
ut av prøvetakingssettet, noe som kan føre til at prøve-
volumet blir for lite til fullstendig analyse.
Prøvetakingssett som inneholder stoffer som stimu-
lerer spyttproduksjon kan påvirke konsentrasjonen av
stoff i innsamlet prøve, delvis fordi spyttproduksjonen
blir høyere med mindre innhold av proteiner, og pH
blir surere og dermed påvirker ballansen mellom
spytt og blod for stoffer med pKa-verdi nær blodets
pH. Resultater fra studier som blir gjort med ulike
prøvetakingssett er derfor ikke alltid sammenlignbare.
Individuelle variasjoner i konsentrasjonsratioer
mellom spytt og blod
På grunn av store individuelle variasjoner kan man
ikke bruke stoffkonsentrasjonen i spytt for å estimere
nøyaktig konsentrasjon i blod, med unntak av alkohol
(4).
Diazepam er vist som eksempel i Figur 2. Dersom
diazepam blir påvist i en spyttprøve i en konsentrasjon
på 6 ng/ml er det 50% sannsynlig at konsentrasjonen i
blod er mellom 130 og 270 ng/ml (dersom prøven blir
tatt med Intercept). Siden den øvre konsentrasjons-
grensen for terapeutisk nivå for diazepam i blod er
ca. 150 ng/ml, er det tydelig at konsentrasjonen i spytt
ikke sier noe om pasienten har brukt terapeutisk dose
eller mer. Lignende individuelle variasjoner har blitt
observert for de fleste narkotiske stoffer og legemidler,
og store variasjoner har også blitt påvist for samme
person på ulike tidspunkter. Det finnes også eksempler
på terapeutiske legemidler som har mindre variasjon
i konsentrasjonsratioen mellom spytt og blod, for
eksempel noen antiepileptiske legemidler (20).
I enkelte tilfeller diskuteres falskt positive og falskt
negative resulter i spytt i forhold til analysefunn i blod.
Dette er egentlig ikke en riktig begrepsbruk etter vår
mening. På grunn av de store individuelle variasjonene
vil det alltid være mange tilfeller der en spyttprøve
er positiv mens blodprøven er negativ, og vise versa.
De analytiske påvisningsgrensene kan justeres for å
minimalisere antall slike tilfeller, men problemet kan
aldri elimineres.
Konklusjoner
Spytt er et nyttig analysemedium dersom målet er
å påvise nylig rusmiddelinntak fordi prøvetaking er
enkel og gir lavt frafall ved bruk i forskningsprosjekter.
Den gjennomsnittlige tiden et rusmiddel kan påvises
i spytt etter inntak av en enkel dose er avhengig av de
valgte påvisningsgrensene. På grunn av store indivi-
duelle variasjoner kan ikke konsentrasjonen i spytt bli
brukt til å gi et nøyaktig estimat på konsentrasjonen
i blod, bortsett fra for alkohol. Bruken av immunolo-
Figur 2.
50%
konfidensintervall for
diazepamkonsentrasjoner i prøver av
spytt og blod tatt samtidig.
