26
| 3 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsat fra side 25)
mellom tobakksrøyking og helseproblemer. Mange av
de tilstedeværende hadde førstehåndsopplysninger om
den berømte mannen, som de hadde delt forskningsfelt
med i mange år.
Science is a wonderful thing if one does
not have to earn one’s living at it.
Albert Einstein
Professor Susser var en av de få vitenskapelig ansatte
som fikk sin lønn fra Columbia University. Alle andre
levde av sine grants, som de måtte søke om hvert år
for å holde seg flytende. Det var
Publish or Perish -
Sydney or the Bush
.
Hvis man ikke publiserte, fikk
man ikke nye penger og man var dermed uten jobb.
Om dette var en god ting for forskningskvaliteten ble
jeg aldri klok på.
New York is the biggest collection
of villages in the world.
Alistair Cooke
Livet på Manhattan dreide seg imidlertid ikke bare om
metabolske spissfindigheter og statistikk. New York var
velsignet med et fantastisk fint vær denne høsten og
en av mine favorittaktiviteter var å gå. Hvis jeg skulle
gått fra Chelsea til Columbia University på 168. gate
så ville det tatt hele dagen, men jeg gikk alltid deler av
veien, en ny gate og en ny verden hver dag.
Strekningen fra Colombus Circle til 125. gate på
Upper West Side er spesielt sjarmerende. Der kunne
man finne diverse spesielle etablissementer for hunder
som spa, smykkebutikk og klesbutikk. For tobente fan-
tes det de vidunderligeste matbutikker, som
Zabar’s
på
2245
Broadway med varer fra hele verden og
Magnolia
Bakery
med sine
Sex & the City
-
berømte cupcakes og
fantastiske bokhandlere som
Bookculture
på 536 West
112
street.
I’m astounded by people who want to
‘
know’ the universe when it’s hard enough
to find your way around Chinatown.
Woody Allen
Chinatown er muligens en hard nøtt, men det er ellers
enkelt å ta seg frem i NY. Vil man ikke gå, så kan man
ta metroen eller en gul taxi. Metroen er New Yorkernes
andre hjem. Der kan man innta frokosten (1 decaf latte
with non-fat milk), legge dagens makeup, det kan øves
inn sangtekster og leses artikler, bøker og gratisaviser
som om morgenen deles ut ved metrostasjoner over
hele Manhattan. De færreste snakker med hverandre
og ingen synes å være interessert i det andre foretar seg.
Det løftes ikke på et øyebryn selv om sidemannen utba-
sunerer hele evangeliet på full styrke inn i ditt høyre øre.
Metroen er også en arena for performance-artister.
Forskjellen mellom New Yorkere og europeere ble
åpenbar da jeg et par måneder etter NY oppholdet tok
metroen i Roma. I Roma finnes det to metrolinjer og
flere blir det neppe fordi ingen orker å grave ut fortids-
minnene som befinner seg der toget skal gå. I trappene
på vei ned til toget er det et øredøvende lurveleven fordi
alle snakker, enten med hverandre eller i mobiltelefon.
Å høre sin egen stemme er for en italiener et bevis på
at han fortsatt lever og derfor en aktivitet av vital betyd-
ning. I New York snakkes det også, i mobilen, men det
skjer helt lydløst.
På en stasjon kom det på en ekte italiensk smør
sanger med gitar. Med innlevelse musiserte han mens
stasjoner kom og gikk. Alle fulgte interessert med og
kommenterte høylytt opptredenen. Han gjorde ingen
mine til å avslutte for å samle inn sine velfortjente
Euro og da jeg gikk av sang han fortsatt. I NY tar man
fortjeneste etter 1 stasjon – ferdig med det, og artisten
forventer ingen gjennomdiskutert vurdering av forestil-
lingen. Alle bare later som om han ikke er der, eventuelt
slenger en dollar oppi hatten mens de ser en annen vei.
Every person on the street of New York
is a type. The city is one big theater where
everyone is on display.
Jerry Rubin
I følge mine NY venner burde alle tilbringe litt tid hver
uke i Central Park, en formaning som sikker var godt
ment, men som ikke vant gehør hos en nordmann med
begrenset tid på Manhattan. Time Out Magazine har
en nettside med informasjon om 100 ulike NY arrang-
ement hver dag. På Columbia var det dessuten et eget
kontor som solgte billetter til redusert pris til en rekke
ulike kulturelle arrangement. Kunsten er å finne frem
til alle tilbudene og ikke bli fullstendig overveldet. I
løpet av mine måneder på Manhattan fikk jeg blant
annet med meg Patti Smith som sang ”
Pissing in the
river
”
til stor applaus fra et heller mondent publikum
på MetropolitanMuseum of Art, ekstragavante operafo-
restillinger på Metropolitan, teater og danseforestillinger
