19
| 4 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsætter side 20)
Til immunologisk testing ved analyselaboratorier har
man tidligere brukt tester utviklet for blod eller urin.
Spytt ligner mer på blod på grunn av at konsentrasjo-
nene er lavere enn i urin og fordi det er moderstoffet
som hovedsakelig kan påvises i spytt, mens metabolit-
ter ofte påvises i urin. Derfor vil nok immunologiske
metoder for blod fungere best.
Immunologiske tester er velegnet for screening
av et stort antall spyttprøver fordi prøvevolumet er
lite (typisk 25 µl per test) analysetiden kort. Dersom
andelen positive prøver er stor slik at mange prøver må
bekreftes med sikre analysemetoder, kan man vurdere
å kutte ut den immunologiske screeningen og i stedet
analysere alle prøvene direkte på en rask og kostnadsef-
fektiv massespektrometrisk metode.
Massespektrometriske metoder
Bekreftelsesanalyser blir ofte utført med massespek-
trometriske metoder på grunn av god spesifisitet og
sensitivitet (3). Metoder basert på gasskromatografi –
massespektrometri (GC-MS) eller tandemmassespek-
trometri (GC-MS/MS) har blitt publisert for alle rus-
midler utenom alkohol (3). Mengde prøvemateriale er
ofte lite, derfor utføres vanligvis multikomponentana-
lyser. Kravet om ulike derivatiseringsreagenser for ulike
stoffklasser gir ganske komplisert prøveopparbeidelse.
Væskekromatografiske metoder (LC-MS eller LC-MS/
MS) blir derfor ofte foretrukket. Slike metoder gjør det
mulig å analyser polare, upolare, flyktige, ikke-flyktige
og termolabile stoffer uten å måtte derivatisere dem
først (3, 12). For alle LC-MS og LC-MS/MS-metoder
må eventuelle matrixeffekter undersøkes nøye.
Påvisningsgrenser og -tider
Påvisningsgrensene bestemmes på bakgrunn av analy-
semetodens kvantiseringsgrenser og i enkelte tilfeller
også på bakgrunn av farmakologi og konsentrasjons-
ratioen mellom spytt og blod. I enkelte tilfeller ønsker
man å kunne påvise et rusmiddel så lenge som mulig
etter bruk, i andre tilfeller omtrent like lenge som det
er påvisbart i blod.
For basiske stoffer, som kokain, amfetaminer og
opiater, er konsentrasjonene i spytt vanligvis mye
Figur 1.
Dersom påvisningsgren-
sen for diazepam i spytt er 2 ng/ml
(
A) og i blod er 55 ng/ml (B) kan
diazepam påvises gjennomsnittlig i
12
timer i begge prøvetypene etter
et enkelt inntak av 10 mg.
