20
| 4 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsat fra side 19)
høyere enn i blod, mens for benzodiazepiner er kon-
sentrasjonen veldig mye lavere enn i blod. Et kon-
struert eksempel for diazepam er presentert i Figur 1.
Dersom påvisningsgrensen for diazepam er 5 ng/ml i
både spytt og blod, kan diazepam påvises i blod i 24
timer etter et enkelt inntak av 10 mg, men bare 6 timer
i spytt. Dersom påvisningsgrensen i blod er 55 ng/ml
og i spytt 2 ng/ml, kan man påvise stoffet i gjennom-
snitt i 12 timer i begge prøvemedier (verdiene i Figur
1
er omtrentlige og basert på data fra flere klinisk
studier). For benzodiazepiner kan en høy terapeutisk
konsentrasjon i blod altså i enkelte tilfeller gi negativt
analyseresultat i spytt. Dette er spesielt et problem for
immunologiske metoder som oftest er uspesifikke for
benzodiazepiner. Da brukes ofte et antistoff utviklet
for høydose-benzodiazepinet oxazepam, mens det er
lavdose-benzodiazepinene som oftest blir misbrukt.
Dette kan også være et problem for påvisning av dia-
zepam, fordi konsentrasjonsratioen mellom spytt og
blod er bare 0.04 (4, 5).
Fordeler med spyttprøver
Enkel prøvetaking
En spyttprøve kan tas på enklere måte enn blod- og
urinprøve, og spytt er alltid tilgjengelig (bortsett fra
hos pasienter med nedsatt spyttproduksjon). I tillegg
er det uproblematisk å avgi en prøve under påsyn, i
motsetning til urinprøve. Det er også vanskelig å mani-
pulere en spyttprøve med fortynning eller bytting med
”
ren” prøve, noe som er et problem med urinprøver.
Stor villighet til å avgi prøve
I forskningsprosjekter av rusmiddelbruk er frafalls-
prosenten mye lavere ved innsamling av spyttprøver
enn ved blod- eller urinprøver. Studier i USA har vist
en frafallsprosent på 50-60% ved frivilling avgivelse av
blodprøve, selv ved utbetaling av 50 US$ til prøvegiver
(13, 14).
For urin var frafallsprosenten 24% og for spytt
8-11%
ved belønning på 10-20 US$ (15). I norske stu-
dier har vi de siste årene oppnådd en frafallsprosent på
rundt 6% ved optimal studiedesign uten å tilby noen
belønning (16).
Påviser nylig rusmiddelbruk
Et positivt analysefunn i spytt bekrefter nylig inntak,
vanligvis innen de siste 24-48 timer, unntatt etter
kroniske bruk der påvisningstiden kan være lenger.
Etter et enkelt inntakt er en spyttprøve positiv inntil
12
timer for kokain, inntil 24 timer for cannabis, meta-
mfetamin, heroin (når morfin påvises som metabolitt
av heroin) og kokain (ved påvisning av kokain eller
metabolitten benzoylecgonin), og inntil 50 timer for
amfetamin (17). I urinprøver kan rusmidler påvises
i lenger tid, for cannabis opptil flere uker etter siste
inntak. Spytt er derfor bedre egnet enn urin for påvis-
ning av nylig inntak.
Godt egnet til påvisning av heroinbruk
Heroin omdannes raskt til 6-monoacetylmorfin
(6
MAM) i kroppen. Vanligvis blir urinprøver brukt for
analyse av 6MAM fordi dette stoffet sjelden kan påvises
i blodprøver. I en studie av opiatavhengige pasienter
under legemiddelassistert rehabilitering ble prøver av
spytt og urin tatt rutinemessig for å undersøke rusmid-
delbruk. 6MAM ble oftere påvist i spytt enn urin og
var dermed bedre egnet til å påvise heroinbruk (18).
Problemer
Vanskeligheter ved bruk av immunologiske metoder
Dersom immunologiske metoder benyttes, vil man se
mange falskt negative og falskt positive analyseresul-
tater om man bekrefter med massespektrometriske
metoder. Dette er et spesielt stort problem for cannabis.
Immunologiske tester for opiater vil også kryssreagere
med andre opiater og gi positivt resultat etter inntak
av etylmorfin eller valmuefrø, eller på grunn av inak-
tive opiatmetabolitter. Immunologiske tester for ben-
zodiazepiner vil detektere høydose benzodiazepiner
som diazepam og oxazepam, men vil sannsynligvis
ikke detektere terapeutiske doser av klonazepam, flu-
nitrazepam eller nitrazepam. Høyere konsentrasjoner
enn terapeutisk nivå av disse stoffene vil ofte heller
ikke påvises.
Prøvetaking og prøvekvalitet
Prøvevolumet er vanligvis under 1 ml, for en del prø-
vetakingssett kan dette inkludere buffer og konserve-
ringsmidler. Dette medfører at det kan være vanskelig
å utføre flere typer analyser på en prøve. Bufferen kan
også inneholde konserveringsmidler, surfaktanter eller
fargestoffer som gir analytiske problemer.
Et annet problem er at konsentrasjonen av et stoff
kan være svært høyt i en spyttprøve, for eksempel
amfetamin etter injeksjon av en misbruksdose, eller
for legemidler like etter at en tablett har blitt tatt.
