ene for utpr0vingenevi! beståav10nnsutgifterpluss
utgifter til laboratorieutstyr og reagenser.
3. Etablering av en database.
sekretariatet vi! etablere en databasemed opplys–
nioger om laboratorieutstyr. Databasen skal inne–
hoide referanser til alt som er skrevet om instru–
mentene samt basiskarakteristika ved det enkelte
instrument ogviktigeopplysninger fra egne utpr0-
vinger angående instrumentetsanalysekvalitet og
brukervennlighet.
4. Distribuering av opplysninger om det
enkelte laboratorieutstyr.
En viktig oppgave vi! vrere å videreformidle in–
formasjon til de som er interessert i det. Dette vi!
spesielt våre legekontor, laboratoriekonsulenter, la–
boratoriemedisinske radogmyndigheter.Leveran–
d0rer av laboratorieutstyr vii få egne rapporter.
Resultater vii også kunne publiseres og bli lagt ut
på Internett
Fremdrift
I 10pet av våren-97 er det tatt kontakt med bevil–
gende myndigheter i de tre landene for å skaffe
finansiering av koordinatorstillingene. INorge og
Sverige er det allerede avsatt midler til dette ar–
beidet.
Det vi! så bli tatt kontakt med !everand0rer av
laboratorieutstyr for å informere om SKUP. Sam–
tidig vi! det bli gjort et estimat over hvor mange
utpr0vinger en kan regnemed i en startfase.Ut fra
dette, vi! det bli tatt kontakt med laboratorier som
er interesserte i å inngå et forpliktende samarbeid
Forts från sid48
behandling, hverken på universitetssygehus- eller
centralsygehusniveau.
Imidlertid er der dog meget - også i den
nuvrerende udvikling - der taler for bevarelse af
vidensorganisationen klinisk biokemi også på al–
mindeligt sygehusniveau. Den faglige standardi–
seringstrend, som formentlig kommer til at prrege
fremtidig lregelig virksomhed (evidence based
medicine,MTV baseret klinik), som i virkelighe–
den reprresentereren videref0relseafklassisk skan–
dinavisk/engelsknaturvidenskabelig baserede kli–
nikker, f.eks. et felt, hvor speciaJet kan og b0r
52
med SKUP om å drive instrumentutpr0vinger. Vi
vi! fors0ke å sarnie patensieile "utpr0vere" til et
kurs h0sten-97 for, ved hjelp av simulerte utpr0-
vinger, å få opptrering i bruk av malen for instru–
mentutpr0ving. Selve utpr0vingene vii starte sen–
est våren-98.
Konklusjon
Opprettelse av et Skandinavisk samarbeid om ut–
pr0ving av laboratorieutstyr for primrerhelsetjenes–
ten (SKUP) gj0res hovedsaklig fordi man 0nsker
å kunne gi mest mulig objektiv informasjon til
brukeme om kvalitet og brukervennlighet av det
utstyret som tilbyes legekontor. SKUP skal samti–
dig vrere en ordning der !everand0rer av laborato–
rieutstyr kan henvende seg for å få utf0rt utpr0-
vinger av h0y kvalitet.
Referanser
l.
Sandberg S, Christensen NG, Jevnaker M, Thue G,
KlavningA. Analysekvalitet av hemoglobin og glu–
kose i legepraksis.TidsskrNorL:rgeforen 1996; 115:
25-9.
2.HobbsR.Near patient testing in primary care.Offers
better patient management but needs proper evalua–
tion and quality control. BritMed J 1996; 312: 263-
4.
3. Hellsing K, Bergvist Y, Edman-Falkenson M, Falck
G, HoveliusB,LindL,TrydingN. Samarbete för kva–
litetsutveckling i primärvård: Nya laboratorieråd blir
Seqlas "förlängda arm". Läkartidningen 1996; 93:
547-9.
4.Monsen G, Christensen NG, Sandberg S.Mal for ut–
pr~~Sving
av instrumenter til prim:rrhelsetjenesten.
1996.
bidrage fagligt og organisatorisk. Hvis dette skal
realiseres, krreves en gennemgribende strukturom–
lregning i specialet. Det vresentligste her er mu–
lighed for faglig klinisk grenspecialisering. Cen–
tralisering er for mig at se ikke srerlig attraktivt.
Erfaringen viser, at centrifugalkraften ofte bety–
derkvalitetstab for de decentrale enheder. Andels–
bevregelse, hvor fagligt decentralt ansvaroprethol–
des samtidigmed, at der skabes mulighed for del–
tagelse i en bred vidensorganisation virker mere
tiltalende.
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1997
