vurdert, deretter f!Z)lger en del som omhandler ut–
pr!Z)ving pået stort laboratorium.Her blirbl.a. pre–
sisjon, korrelasjonog interferens unders!Z)kt. Til sist
kommer den viktige delen der utstyret blir pr!Z)vd
ut under de betingelser det skal brukes - nernlig i
primrerhelsetjenesten. Her vii også presisjon og
korrelasjon bli unders!Z)kt I tillegg vii det bli inn–
hentet verdifull informasjon om hvordan utstyret
kan fungere i en trave! hverdag. Det viser seg at
man svaert ofte finner en annen kvalitet på utsty–
ret når det pr!Z)ves ut i primarerhelsetjenesten sam–
menlignet med det man finner ved utpr!Z)vinger i
sykehusmilj!Z).
Hvilken informasjon er tilgjengelig om
laboratorieutstyr?
Ekstern kvalitetskontroll
Ekstern kvalitessikring kan gi verdifull infor–
masjonom laboratorieutstyrogmetoder. Ordninger
for ekstern kvalitetskontroll av laboratorieanaly–
ser på Iegekontor utenfor sykehus finnes lands–
dekkende både i Sverige (EQUALIS) og Norge
(NOKLUS), mens det i Danmark er arganisert på
amtsnivå. Utsendelsene av kontrollmatenale gir
informasjon om hvilket laboratorieutstyr som er i
bruk og tildels hvilke instrumenter/testkit som er
"gode". Slike opplysninger må likevel tolkes for–
siktig. Dersom det brukes metodeavhengige fasi–
ter, vii enkun få opplysningom interinstrumentva–
riasjonen innen hver instrumentgruppe, mens en
vedbruk av pasientlikt kontrollmateriale, i tillegg
vil kunne få informasjon om systematiske avvik
for de enkelte metoder. Likeledes kan det vrere
andre faktorer enn instrumentet sompåvirker ana–
lyseresultatet NOKLUS registrerer derfor en rek-
ke andre variabler ved legekontoret, bl.a. hvilken
yrkesgruppe som utf!Z)rer analysen og hvormange
analyser somutf!Z)res ukendig. Pådennemåten inn–
hentes opplysninger om hvilke praksiskarakteris–
tika somhar sammenhengmed "god" analysekva–
litet Det viser seg gang på gang at det er instru–
mentvariabelen som, uavhengig av de andre vari–
ablene, har st!Z)rst betydning for analysekvaliteten.
Dette er viktige opplysninger i forbindelse med
instrumentevalueringer. De er imidlertid ikke tils–
trekkelige, ettersom vi ikke får vite noe om andre
egenskaper ved instrumentet som linearitet, pre–
sisjon, carry over og, ikkeminst, om hvordan den
praktiske bruken av instrumentet er.
Informasjon fra litteraturen
Svart mange instrumenter blir pr!Z)vd ut forskjelli–
ge steder, og noen av disse (kanskje mest de "po–
sitive" blir publisert). Selv omdisse utpr!Z)vingene
ikke alltid er like relevante for det skandinaviske
markedet, vii det vrere viktig å få en oversikt om
laboratorieutstyret også fra denne kilden. Der fin–
nes også en god del mindre utpr!Z)vinger som ikke
publiseres og som ofte er av en slik kvalitet at få
sikre konklosjoner kan trekkes.
Opprettelse av et sKandinavisk samarbeidom
Utpnwingav laboratorieutstyr for Primreerhel–
setjenesten - SKUP
Utfraopplysningeneovenfor, liggerdet til rettefor
å opprette en skandinavisk ordning for utpr!Z)ving
av laboratorieutstyr til bruk i primrerhelsetjenes–
ten. Med laboratorieutstyr merres instrumenter,
testkit og annet utstyr som brukes i primrerhelse–
tjenesten. Det foreligger et klart behov for utpr!Z)-
Koordinator
EQUALIS
Sverige
Koordinator
NOKLUS
Koordinator
Danmark
50
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1997
