Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 9, 1997 - page 21

vinger av slikt utstyr, og vi har enmal for hvordan
dette skal gjl!)res. Selvfl!)lgelig kunne hvert enkelt
land undersl!)kt utstyr selvstendig, men fordelene
med å gjl!)re det sammen, er at vi vii få en stl!)rre
profesjonell tyngde og at det blir mer interessant
for leverandl!)rer av laboratorieutstyr åbenytte ord–
ningen.
Organisering av SKUP
SKUP vii bli sammensatt av tre selvstendige par–
ter, en svensk, en norsk og en dansk (se figuren
nedenfor).
Til den norske delen vii det knyttes et sekreta–
riat med prosjektleder som vii ha ansvar for å ko–
ordinere utprl!)vingenepå skandinaviskbasis, samt
å ha ansvar for en felles database. I Danmark og
Sverige vii det bli ansatt koordinatorer. Den or–
ganisatoriske tilknyttingen av SKUP har v<ert dis–
kutert Ettersomdet ikke kun er utstyr innen klinisk
kjerni som skal prl!)ves ut, vii det ikke v<ere naturlig
å legge den under NFKK. Ekstern kvalitetssikring
for prim<erhelsetjenesten inkluderer utsendelser fra
alle laboratoriedisipliner. Disse utsendelsene gene–
rerer også informasjon av verdi for evaluering av
laboratorieutstyr og testkitt Det er derfor naturlig å
knytteSKUPopp
ti1
disseorganisasjonene. ISverige
vii koordinatoren bli ansatt i EQUALIS, i Norge i
NOKLUS, mensdet ennå forhandles omhvorkoor–
dinatoren iDanmark skal plasseres. 0konornisk vii
hver koordinator v<ere ansvarlig overfor sin egen
organisasjon, mens det faglige arbeidet vii bli ledet
av en skandinavisk faggruppe (3-4 personer), sam–
mensatt fra de tre oppdragsgiveme. Det kan tenkes
forskjellige modeller for hvordan selve utprl!)vinge–
ne kan foregå. En mulighet er at hver koordinator
harkontaktmed2-3 (avhengigavbehov) sykehusla–
boratorier samt et antall prim<erhelsetjenestelabora–
torier som forplikter seg til, på kort varsel, å delta i
utprl!)vinger av utstyr for prima<erhelsetjenesten. I
fremtiden vii det v<ere mulig å utvide samarbeidet
til også å ornfatte noe stl!)rre laboratorieutstyr. Det
kan også tenkes at flere land l!)nsker å slutte seg til
samarbeidet.
0konomi
Hver koordinator ]l!)nnes med midler bevilget i de
enkelte land. SKUP vii organisere utprl!)vinger av
laboratorieutstyr. Disse utprl!)vingene finansieres
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1997
av leverandl!)rer av laboratorieutstyr. På sikt er det
meningen at ordningen skal kunne bli selvfinan–
sierende.
Oppgavene til SKUP
SKUP vii ha sommål å fremskaffe opplysninger
om laboratorieutstyr i primaerhelsetjenesten for å
kunne veilede Iegekontor utenfor sykehus når det
gjelder innkjl!lp og bruk av slike instrumenter. En
betydelig del avdenne informasjonen vii bli frem–
skaffet ved å drive egne utprl!)vinger.
Oppgavene kan summarisk deles i fire:
l .Registrering av allerede eksisterende
informasjon om laboratorieutstyr.
Dette kan dreie seg om rapporter (f.eks. fra ek–
stem kvalitetssikring) og publisertmateriale, samt
informasjon vedrl!)rende kvalitet og brukervenn–
lighet av utstyr som kan brukes i legepraksis uten–
for sykehus. Ut fra dette kan faggruppen evaluere
i hvilken grad skandinaviske utprl!)vinger er nl!)d–
vendige. Sv<ert ofte er instrumentene ikke under–
sl!)kt i den virkelighet de skal brukes, nemlig i le–
gepraksis utenfor sykehus. I slike tilfeller kan det
bli aktuelt å organisere utprl!)vinger.
2.
Organisering av utpnwinger av
laboratorieutstyr.
Utprl!)vingene vii foregå ved at det etableres et
skandinaviskkontaktnettmedpersoner somer vil–
lige til åevaluere laboratorieutstyrmot at få dekket
utgiftene i forbindelse med dette. Instrumentene
vii bli evaluert etter den mal som er utarbeidet.
Det optimalevii v<ere å ha samme slags utprl!)ving–
er i de tre landene for deretter å kunne sarnie inn
tre uavhengige datasett Dette vii irnidlertid varie–
re noe med hvilket utstyr som tenkes undersl!)kt
Utprl!)vingen blir komdinert av sekretariatet. Det
vii enten v<ere faggruppen/sekretariatet som tar
kontakt med leverandl!)rer av laboratorieutstyr for
å få arganisert en utpr0ving, eller det kan komme
henvendelser fra leverandl!)rer av laboratorieutstyr.
Den effektive arbeidstid for en utprl!)ving esti–
meres fra 2 til 12 uker. Det finnes ca. 15 "fagom–
rader" (f.eks. CRP, cholesterol, streptokokker,
HbA
1
c) som hver har fra 2 til l
O
instrument/test–
kitt som det kan v<ere aktuelt å prl!)ve ut. Kostnad-
51
1...,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20 22,23,24,25,26,27,28,29,30,31,...48
Powered by FlippingBook