Overgang til IFCCmetoder for enzymene
Alkalisk fosfatase (ALP), Laktat
dehydrogenase (LH) ogAmylase
ved laboratorier i Norden
LIV THEODORSEN
1
,
AXEL BROCK
2
,
ISLEIFUR OLAFSSON
3 ,
RAIJA PUUKKN, GUNNAR
SKUDP
1
Sentrallaboratoriet Det Norske Radiumhospital, Oslo;
2
Klinisk Biokemisk afd., Viborg Sygehus, Viborg;
3
Kli–
niskKemiskaLabo;atoriet,ReykjavikSjukhus,Reykjavik;
4
Laboratoriet, UleåborgUniversitetssjukhus, Uleåborg;
5
Avd. för Klinisk Kemi,Länsjukhuset iHalmstad, Halmstad.
Februar 1997 ble det av styret i Nordisk Forening
for Klinisk kjemi (NFKK) oppnevnt en arbeids–
gruppemed mandat å vurdere konvertering av de
i Norden anvendte skandinaviske enzymmetoder
for ALP, LD ogAmylase, til IFCC (International
Federation of Clinical Chernistry and Laboratory
Medicine) metoder.
Arbeidsgruppen ble satt sammen av represen–
tanter oppnevnt av de nasjonaleForeninger iNor–
den: Liv Theodorsen (leder, Norge), Axsel Brock
(Danmark), Isleifur Olafsson (Island), Raija
Puukka (Finland) og Gunnar Skude (Sverige).
Gruppen konkluderte i skriv til Styret i NFKK
datert 15. oktober 1997 å anbefale overgang til
IFCC metoder også for disse metoder. NFKK
besluttet i styrem0te 21.-22. november 1997 å be
gruppen fortsette sitt arbeidmed åkoordinereover–
gangen til de nyemetoder,med 0nske om at over–
gangen skjer samtidig i alle de nordiske landene.
Tidspunkter har gruppen satt til 01.01.2000 av
grunner som det skal redegj0res for nedenfor un–
der avsnittet «Fremdriftsplan».
F0rst vii vi redegj0re for utviklingen fra den
skandinaviske enzymkomiteen (SCE) startet sitt
arbeid for snart 30 år siden.
SCEmetodene
Årsaken til at NFKK oppnevnte enzymkomiteen i
1970, var at kvalitetskontroller gjennomf0rt i de
nordiske land i slutten av 1960-årene viste meget
dårlig kvalitet på enzymunders0kelsene.
SCE utarbeidet i årene 1974 -1979 metoder for
de 6 mest vanlige enzymbestemmelser i serum:
Klinisk Kemi
i
Norden 4, 1998
alanine aminotransferase (ALAT), aspartat amino–
transferase (ASAT), !aktatdehydrogenase (LD) og
alkalisk fosfatase (ALP) (1), )'-glutamyltransferase
(GT) (2) og kreatine kinase (CK) (3, 4). SCE
arbeidet for at flestmulig avdenordiske laboratori–
ene skulle anvende disse rekommanderte metod–
ene, noe man også i stor utstrekning oppnådde.
Etter noen år kunne man registrere at bruk av
disse metodene hadde f0rt til en betydelig bedret
mellomlaboratorie-presisjon (5). For amylasehad–
de bruken av det kommersielle «blue starch» po–
lymer substratet Phadebas fra Pharmacia innarbei–
det seg som en na:rmest uoffisiell referansemeto–
de. Imidlertid bledennemetoden etterhvert erstat–
tet av tallrike andre metoder, ofte introdusert i
forskjellige nye analyseinstrumenter. Somen roid–
lertidig 10sning anbefalte derfor SCE i 1985 kali–
brering av metodene til Phadebasnivå ved hjelp
av en human pancreas-amylasekalibraror (6). Den–
ne fremgangsmåten bedret den mellomlaborato–
rievariasjonen også for amylase.
IFCC ogECCLSmetodene
l 1980-årene ble også referanse-metoder for
besternruelse avmange av disse enzymenepublis–
ert av IFCC; ASAT (7), ALAT (8), GT (9), ALP
(10) og CK (11). Behovet for å adaptere disse
referanse-metodene til rutinebruk tvang seg frem.
I 1987 opprettet derfor European Committee for
Clinical Laboratory Standards (ECCLS) en euro–
peisk enzym arbeidsgruppemed representanter fra
helsemyndigheter, industri og nasjonale enzym-
117
