matrix-Gla-protein (MGP), som også finnes i an–
dre organer. I prosessen oksideres K-vitaminet til
epoksidet og må regenereres av en egen epoksid–
reduktase som hemmes av warfarin. Dette er
grunnlaget for warfarins antikoagulerende virk–
ninger. Hvis det er funksjonelt underskudd av vi–
tamin K, enten på grunn av utilstrekkelig diett el–
ler på grunn av behandling med warfarin, synes
syntesen av peptidkjedene å foregå med normal
hastighet, mens karboksyleringsgraden av peptid–
kjedene vii synke, ogman kan finne underkarbok–
sylerte koagulasjonsfaktorer (PIYKA- proteiner)
og underkarboksylert osteokalsin i plasma (7 ).
Funksjon avGla-proteiner utenfor
koagulasjonssystemet
Matrix-Gia-protein synes å hemme forkalkning av
brusk og blodkar, idet mus som har fått inaktivert
genet for MGP, d0r av arterieforkalkninger
(8 ).
Osteokalsin, som utgj0ren betydelig andel av non–
kollagen-proteinet i knokkelvev, synes å ha en
regulatorfunksjon for bendannelse (9 ). Fremdeles
synes funksjonen av og samspillet mellom de
forskjellige komponentene i danneJsen av ben å
v<ere uavklart. Klinisk ser man irrtidlettid at til–
f0rsel av vitantinK
1
normaliserer karboksylerings–
graden avosteokalsin iplasmahos kvinnelige topp–
idrettsut0veremed amenore, selvom protrombin–
tiden er normal
(l
O),
og at h0ye doser av MK-4
0ker mineraliseringsgraden i skjelett som er
avkalket på grunnavinaktivitet
(Il).
Det er også
vist at warfarinbehandling og K-vitaminmangel
0ker kalsiumtapet i urin, og at tilf0rsel av vitamin
K senker kalsiumtapet i urin hos de personer som
taper mest kalsium i urinen (12).
Måling avK-vitamin
Analysemetoden for Vitarrtin K
1
er v<eskekroma–
tografisk. En mulig metode er: Plasma felles med
etanol og ekstraheres med heksan. Etter inndam–
ping og opp10sning settes ekstraktet på C
18
-ek–
straksjonskolonnerog renses med forskjellige l0s–
ningsmidler f0r det elueres og inndampes på nytt.
Til slutt 10ses ekstraktet i mobilfase og kromato–
grateres på en
C
18
-kolonne. K-vitarrtin reduseres
til det sterkt fluorescerence hydrokinon ved pas–
sasje gjennom en kolonne pakket med metallisk
sink og måles fluorimetrisk. Deteksjonsgrensen
synes å ligge vedomtrent 50pikomol per liter (13 ).
Klinisk Kemi
i
Norden 4. 1998
K-vitamin-nivåer hos friske
Det er eksperimentelle holdepunkter for at ben–
vevets forsyning av K-vitaminer kan v<ere util–
strekkelig selv om leveren har tilstrekkelig for–
syning til å holde koagulasjonsfaktorene normale
(14 ). Det er ikke etablert noe referanseområde for
fyllokinan i plasma hos friske personer, eller noen
nedregrensefor akseptabelt plasmanivå for adek–
vat forsyning av knokkelvev. Dog er det i flere
nyere artiklermålt verdier omkring l nanomol per
liter hos friske personer. Halveringstiden i plasma
synes å vrere omkring 2 d0gn (15 ). Det er holde–
punkter for årstidsvariasjoner (16) og store region–
ale forskjeller basert påmat-tradisjoner.
I
Japan er
inntaket av
~-vitaminer
h0yere enn i Yesten på
grunn av stort forbruk av fermenterte matvarer,
deriblant natto (fermenterte soyab0nner) (17 ). Det
synes å vrere en viss overgangmellomK
1
ogMK-
4
in viva
(4). Farmakokinetikken av MK-4 synes
ukjent. Den funksjanelie betydningen avde h0yere
menakinanene er også ufullstendig kjent, spesielt
menakinanene som produseres ved bakteriell ak–
tivitet i tarmen. Det kan synes som om deres
betydning for kroppens K-vitaminforsyning kan
ha v<ert overvurdert, og at organismens behov bare
dekkes fullt ut hvis det er tilstrekkelig tilf0rsel i
det daglige kosthold.
K-vitamin-nivåer ved sykdom
Det er vist at kvinnermed alvorlig osteoporose og
osteoporotiske frakturer, har lavere fyllokinan i
plasma ennen aldersmatchet kontrollgruppe (
18 ).
Det er også vist at K-vitarrtintilskudd kan 0ke kar–
boksyleringsgraden av osteokalsin i plasma og
dermed normalisere en biokjemiskmark0r for pa–
tologisk benmetabolisme
(19 ).
Endelig er det vist
at nyresviktpasienter med osteomalaci og sekun–
drer hyperparatyreoidisme hadde lavere fyllokino–
ninnhold i plasmaennnyresviktpasienter som
ikke
hadde denne komplikasjonen. Grensen for fraktu–
rer lå i dette materialet ved ca.
l
nanomol fylloki–
nan per liter. Ingen av de
lO
pasientene med mer
enn 2,2 nmol/liter hadde hyperparatyreoidisme.
Halvparten (45%) med verdiermellom 1,0og 2,2
nmol hadde forh0yet PTH, mens PTH var forh0y–
et hos 71% av pasientene med mindre enn l
,O
nmol/liter (20 ). Det er forel0pig ikke tilgjengelig
data som viser klinisk effekt av tilskudd av fyllo–
kinan til slike pasienter.
125
