28 |
KliniskBiokemi i Norden · 2 2014
Undersøkelsen tallfester også dennaturlige forskjel-
len mellom spesialister med og uten universitets-
tilknytning. H-indeks for spesialister/overleger er
ikkedokumentert tidligere i internasjonale litteratur,
uavhengig av spesialitet. I en dansk studie fra 2008
der spesialister innen medisinsk biokjemi (n=57)
ble sammenlignet med en gruppe spesialister fra til
sammen42andre spesialiteter (n=114), bledet vist at
av de 20med høyest h-indeks innenmedisin var 11
framedisinsk biokjemi, hvorav fire overleger og syv
professorer (11). Variasjonsområdet for h-indeks er
ikkeangitt fordisse20,men forde10høyestenivåene
varierte h-indeks fra 30 til 69 innenmedisinskbiok-
jemi. Det kanmed stor sikkerhet konkluderes med
at nivået påh-indeks er betydelighøyere iDanmark,
også foroverlegerutenuniversitetstilknytning, fordi
gjennomsnittlig nivå (±SD) i Norge for overleger og
professorer (førsteamanuenser ikke tattmed) erhen-
holdsvis7±6og21±4 (ikkevist i tabell).Enytterligere
bekreftelse på nivåforskjellen mellom de to lands
fagmiljøer er at gjennomsnittligantall publikasjoner
forprofessorer innenmedisinskbiokjemi iDanmark
var 223 (11) mens tilsvarende antall i Norge er 96
(ikke vist i tabell). Likeledes var gjennomsnittlig
antall publikasjoner innenmedisinsk biokjemi i det
danskematerialet 71, mens det i denne undersøkel-
sener funnet 37 iNorge.Nårdet gjelderh-indeks for
professorer finnes det internasjonale data, dog ikke
innen spesialitetenmedisinskbiokjemi.Benwayet al
undersøkte sammenhengenmellomh-indeksogaka-
demiskenivåer innenurologi iUSAog fant22,0±10,7
for”Professor” (Professor I)og13,8±6,9 for”Associate
Professor” (Professor II) (12). Likeledesbledet innen
nevrokirurgi iUSA funnet gjennomsnittligh-indeks
på 16,0 for Professor og 10,1 for Associate Professor
(7).Hirschga i sin førsteartikkel noen retningslinjer
for bruken av h-indeks og foreslo at ved søknad om
opprykk til professor skulledet krevesh-indeksover
18 (4). Nivået for professorer innenmedisinsk biok-
jemi iNorgeeraltså sammenlignbartmeddet somer
dokumentert internasjonalt, uavhengigav spesialitet.
Denneundersøkelsenviseratdet eren rimeliggod
positiv sammenhengmellomh-indeks, antall publi-
kasjoner og antall siteringer. Er det da nødvendig
å forholde seg til alle disse, og gir h-indeks mer og
bedre informasjon om forskningskompetanse enn
for eksempel antall publikasjoner? Enmer detaljert
gjennomgang av de fem utvalgte forskerprofilene
P1-P5 (Tabell 2)viserat tolkningenavbibliometriske
parametere kan og kanskje bør være betydelig mer
omfattende enn bare å forholde seg til ett tall. Dette
beskrives i det følgende ved å sammenligne de fem
ulike publikasjonsprofilene P1-P5.
Antall publikasjoner versus siteringer
. P1 peker
seg ut med størst antall publikasjoner, høyt antall
siteringeroghøyesth-indeks. Inntrykket avbådehøy
produksjon, god kvalitet og en solid forskningserfa-
ring styrkes av at vedkommende er første- eller siste
forfatter på over halvparten av sine publikasjoner.
Tabell 2.
Bibliometriskemål på forskningsaktiviteten til forskerne P1-P5
P1
P2
P3
P4
P5
H-indeks
29
28
19
23
23
Antall artikler
158
122
60
124
152
Antall siteringer
3243
2925
3310
1525
1452
Selvsitering (%)
7,3
5,3
1,4
4,7
11,8
Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel
20
25
55
12
10
Mest siterte artikkels andel av siteringer (%)
6
10
49
6
6
Andel artikler som aldri er sitert (%)
23
17
45
27
25
Førsteforfatter (%)
17
18
15
7
16
Sisteforfatter (%)
39
23
8
15
55
Medforfatter (%)
44
59
77
78
29
Gjennomsnittlig antall publikasjoner per forskerår
3,2
2,8
1,9
3,4
4,6
Gjennomsnittlig antall forfattere per artikkel
5,8
4,9
7,1
4,9
4,6
