24 |
KliniskBiokemi i Norden · 2 2014
Bibliometrisk vurdering avden vitenskapelige
kompetansen innen spesialitetenmedisinsk
biokjemi iNorge
Tor-ArneHagve
Institutt for kliniskmedisin, Universitetet i Oslo, AkershusUniversitetssykehus ogTverrfaglig
laboratoriemedisin ogmedisinsk biokjemi, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Akershus
Universitetssykehus, 1478Lørenskog
Bakgrunn
Det ervanskeligåkvantitereakademiskproduktivitet
på en sikker og troverdigmåte. I dag er antall publi-
kasjoner detmest bruktemål på forskningsaktivitet
både i årsrapporter og i søknader om stilling og om
forskningsmidler. Det er imidlertid aldri dokumen-
tert noen sammenhengmellom antall publikasjoner
og forskningskvalitet (1,2).
Et bedre mål på forskningskvalitet er antall site-
ringer. Det antall ganger en persons artikler er blitt
sitert viser at de aktuelle publikasjonene har hatt
betydning innen forskningsfeltet og har bidratt til
reell ny viten.Men, et høyt totalantall siteringer kan
være resultat av en skjev siteringsfordeling slik at
en eller få artikler har uforholdsmessig stor andel
av siteringene, eller skyldes overdreven selvsitering.
Antall siteringer er mindre tilgjengelig og vanske-
ligere å tolke enn antall publikasjoner og brukes i
mindre grad.
Et tredje mål på forskningsaktivitet/kvalitet er
impaktfaktor. Impaktfaktor er basert på gjennom-
snittlig antall siteringer av hver enkelt artikkel som
trykkes i et tidsskriftoveren toårsperiode, oger i rea-
litetenetmålpå tidsskrifterskvalitet.Til tross fordet
brukes impaktfaktormye for ådokumenterekvalitet
på egne artikler og begrepet «high-impact journals»
harblitt engjenganger.PerOSeglenhar skrevet ennå
klassiskartikkel iBMJomhvorfor impaktfaktor ikke
bør brukes sommål på forskningskompetanse (3)
H-indeks ble i 2005 lansert som etmål på en per-
sons totale vitenskapelig aktivitet, både produksjon
ogkvalitet (4).Definisjonenpåh-indekser: en forsker
har indeks hhvis h antall av forskerens totale antall
publikasjoner harminst h antall siteringer og resten
har færreennh siteringer. Iklartekst: en forsker som
har publisert 80 artikler, hvorav 20 artikler er sitert
20 ganger eller mer, og de resterende 60 er sitert
mindre enn 20 ganger, har h-indeks på 20. Det har
de sisteåreneværtmye fokuspåh-indeks, både fordi
det oppfattes som et enkelt og lett tilgjengelig mål
på forskningskompetanse, ogpå grunn avdemange
motforestillingermot åbrukeen slik forenklingbåde
ved vurdering av søknader og ved ansettelser.
Demangemulige feilkilder relatert til h-indeks er
beskrevet tidligere i (5).De sisteårenehardet spesielt
blitt fokusert på at bruken av h-indeks begrenses av
store forskjeller i siteringshyppighetmellomulike fag-
områder (6,7). Innen realfagogmedisinpubliseresdet
flereartikleroghver artikkel har flere siteringer enn
innenhumanistiske fag (8).Det erogså store forskjel-
ler innen realfagene, inkludert ulike spesialområder
Figur 1.
SammenhengenmellomH-indeks og totalt antall
siteringer.
