30 |
KliniskBiokemi i Norden · 2 2014
er sitert ca 4500 ganger. I Francis Cricks rikholdige
publiseringsprofil representerer siteringavdenne spe-
sielle artikkelen bare 18% av det totale antall. Dette
viser at siteringshyppighet i noen tilfeller sier liteom
betydning og kvalitet på forskning. Ved tolkning av
siteringshyppighetmådet tashensyn til at antall site-
ringererhøyere foreldreartikler sammenlignetmed
nyere, hvilket er enulempe for unge forskere. Det er
ogsåhevdet ath-indekskunernyttig for forskeremed
minst 12-15 års publiseringsaktivitet. (17). Siterings-
hyppighet rapporteres forskjellig i ulike databaser
(18) og er påvirkelig av selvsitering (19). Selvsitering
er rapportert å være i størrelsesorden 6,5% (95%CI
6,3-6,7%) innen medisin generelt (20). Som vist i
denne aktuelle undersøkelsen har en av forfatterne
en andel selvsiteringerpå11.8%hvilket erhøyt sam-
menlignet med 5,5±5,0 % (gjennomsnitt±SD) i den
totale spesialistgruppen (n=53). Dette kan som tid-
ligere nevnt være uttrykk for at forskningsfeltet har
tradisjon for få siteringer.
Det kan høres mye ut at i gjennomsnitt er en
fjerdedel av alle artikler publisert av P1-P5 ikke er
sitert en eneste gang. Det betyr at ingen, selv ikke
en selv, har funnet at disse artiklene har resultater
og konklusjoner som er av betydning for videre
utvikling av forskningsfeltet. I litteraturen varierer
andelen ikke-siterte publikasjoner mellom 15 og 25
% avhengig av fagområde og artikkeltype (oversikt/
originalartikkel) (21).
Denneundersøkelsen sier intet nytt omkvaliteten
på de klassiske bibliometriske størrelser ved vurde-
ringav forskningskompetanse.Tildetmådet til store
studier som sammenlignermed fagfellevurdering.De
få sammenlignende studier som finnes konkluderer
med at h-indeks er denmest brukbare og pålitelige
bibliometriske størrelseogatdet er rimeliggodt sam-
svar med fagfellevurdering (22). Dette gjelder også
for vurdering av forskeres fremtidige aktivitet (23).
Undersøkelsen dokumenterer dagens nivå for
h-indeks innen spesialiteten medisinsk biokjemi
og viser at det er et rimelig godt samsvar mellom
h-indeks, antall publikasjoner og siteringshyppig-
het.Men det beskrives her flere unntak fra dette og
at faktorer som første/sisteforfatterskap versusmed-
forfatterskap, selvsitering, betydelig skjevfordelingav
siteringer, antall forfattereosvmå tasmed iden totale
vurdering av vitenskapelig produksjon og kvalitet.
Bibliometriske parametere bør uansett alltid bare
være et supplement til fagfellevurdering.
Litteratur
1. Arencibia-Jorge R, Barrios-Almaguer I, Fer-
nandez-Hernandez S, Carvajal-Espino R.
Applying successive h-indices in the insti-
tutional evaluation: A case study. Am J Soc
InfoSci Technol 2008;59:155-7.
2. Patel VM, AshrafianH, AhmedK, Arora S,
Jiwan S, Nicholson JK, Darzi A, Athanasiou
T.Howhashealthcare researchperformance
been assessed? A systematic review. J R Soc
Med 2011;104:251-61.
3, Seglen PO. Why the impact factor should
not be used for evaluating research. BMJ
1997;314498-502.
4. Hirsch JE. An index to quantify an
individual’s scientific research output. Proc
Natl Acad SciUSA 2005;102:16569-72.
5. Hagve TA. H-indeks – et godtmål på forsk-
ningsaktivitetet. Tidsskr Nor Legeforen
2011;131:2494-6.
6. MugnainiR,PackerAL,MeneghiniR.Com-
parision of scientists of the Brazilian Aca-
demy of Science and the National Academy
of Science in the USA on the basis of the
h-index. Braz JMedBiol res 2008;41:258-62.
7. Lee J, Kraus KL, Couldwell WT. use of the
h-index in neurosurgery. Clincal article. J
Neurosurgery 2009;11:387-92.
8. Harzing AW. Reflections on the h-index.
2008.
(23.09.11).
9. Iglesias JE, Pecharromán C. Scaling the
h-index fordifferent scientific ISI fields. 2006.
arXiv:physics/0607224.
10.
11. JørgensenHL, Larsen B, Ingwersen P, Reh-
feld JF. Forskningsaktiviteten for speci-
allæger i klinisk biokemi. Ugeskr Læger
2008;170:2798-802.
12. BenwayBM, Kalidas P, Cabello JM, Bhayani
SB. Does citation analysis reveal association
betweenh-index and academic rank inuro-
logy. Urology 2009;74:30-3.
13. LehmanS, JacksonAD, LautrupBE.Measu-
res formeasures. Nature 2006;444:1003-4.
14. BøyumA. Isolationofmononuclearcellsand
granulocytes fromhumanblood - isolationof
