32 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2013
menligne med våre funn fordi de ikke presenteres
longitudinalt. Men konklusjonene er de samme, at
transferrin og TfR er de parametere som endres først
når ferritin indikerer jernmangel, og at de andre para-
meterer endres i mindre grad. Våre resultater bidrar
ikke mye til det vell av studier som er referert til i denne
artikkelen annet enn som bekreftelse, men de viser
at resultater fra større studier ikke nødvendigvis lar
seg overføre til enkeltpasienter. Dette sees tydelig på
måling av transferrin der vi fant den forventede økning
ved utvikling av jernmangel, men der nivået hele tiden
var innenfor referanseområdet, og som derfor ikke
bidrar som enkeltanalyse for påvisning av jernmangel.
Økningen av transferrin maskeres i transferrinmet-
ning av den betydelige (biologiske) variasjon i p-jern.
TfR øker noe tidlig i forløpet hvilket sannsynligvis
skyldes økt erytropoiese pga blodtap. CHr som viser
en synkende trend kan ikke som enkeltanalyse bidra
sikkert til påvisning av jernmangel.
Sammenfattende strategi for utredning av anemi
relatert til jernstoffskiftet
Figur 2 viser hovedlinjene i utredning av jernmang-
elanemi basert på de viktigste konklusjonene i den
aktuelle litteratur. Modellen baserer seg på en høyere
beslutningsgrense for ferritin (<30 ug/L) enn det som
brukes mest i dag. For gråsonen ferritin 30-200 er ug/L
er TfR (og enda bedre TfR/log ferritin) beste alternativ
for å skille mellom anemi ved kronisk sykdom/aktiv
prosess og samtidig jernmangel.
Takk til Bente Braathen, MBK Rikshospitalet, for
kompetent og entusiastisk hjelp til blodtapning og
prøvetaking.
Figur 2.
Forslag til strategi for utredning av jernmangel med utgangspunkt i at pasienten har lav hemoglobin og fortrinnsvis
lav MCV. De angitte grenser for TfR/log ferritin er gitt som eksempel for å gi et inntrykk av størrelsesorden (22) men dette
kan variere avhengig av metode og instrument. Det er viktig å presisere at denne modellen kun fokuserer på diagnose av
jernrelatert anemi og ikke andre former anemi. Tidligere publisert i (6).
