![]()
29
| 2 | 2010
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 30)
studie ba man klinikere definere hvilke analyser og
verdier som skulle gi grunnlag for umiddelbar kon-
takt. I denne studien, der de fleste var sykehusleger,
ble elektrolytter, syre-base og glukoseverdier oppgitt
som viktige analyser og flere av de foreslåtte grense-
verdiene var mer patologiske enn det som vanligvis
ble brukt som kritiske grenser fra laboratoriene (2).
Små forskjeller i ringegrense vil kunne få store
konsekvenser for laboratoriets arbeid med å kon-
takte rekvirenter, spesielt når det gjelder analyser
som ofte rekvireres. En studie viste at man ved å
flytte nedre grense for glukose fra 3,2 mmol/L til 2,4
mmol/L reduserte antall telefoner med ca 6%, og at
antall telefoner angående patologiske kaliumverdier
også kunne reduseres betydelig dersom man endret
nedre grense for kalium fra 2,8 til 2,4 mmol/L og
øvre grense fra 6,0 til 6,3 mmol/L (3).
Det kan videre diskuteres hvorvidt en liste over
kritiske laboratorieverdier skal inneholde analyser
der rekvirenten nødvendigvis må kunne forvente et
patologisk svar. Eksempel på slike analyser er CRP
og troponiner. Dersom legen rekvirerer analyser
på bakgrunn av konkrete mistanker om sykdom-
mer som gir tydelige kliniske symptomer (hjer-
teinfarkt, venetrombose, alvorlige infeksjoner etc.)
og det så foreligger et patologisk svar, kan dette
ikke sies å være uventet i den grad at svaret som
rutine skal ringes rekvirent. Andre tilstander, som
for eksempel elektrolyttforstyrrelser, høye eller lave
glukoseverdier eller sterkt forhøyet INR, har ofte
diffuse eller ingen symptomer før livstruende situ-
asjoner inntreffer og i slike tilfeller bør laboratoriet
varsle for å kunne bringe pasienten hurtigere under
behandling.
Hvilke praksis og anbefalinger finnes i dag?
Vi har innhentet ringegrenser fra fem større norske
og et svensk laboratorium og fra litteraturen hoved
saklig ved søk i Pubmed (tabell 1). I tillegg til at ver-
diene som angis som kritiske for de ulike analyttene
er vidt forskjellige, er det også stor forskjell i hvilke
analyser som inngår i de ulike laboratoriers rutiner/
lister for rapportering av kritiske resultater. IFCC
har gitt noen retningslinjer (4), disse er basert på to
publikasjoner av data fra amerikanske laboratorier
(5,6) og forfatterens eget skjønn. Øvrige studier base-
rer seg på lignende datainnsamlinger (7-10), er angitt
fra eget laboratorium (3,11) eller er igjen basert på
tidligere publikasjoner (12).
Nye ringegrenser og varslingsrutiner innført ved
Haukeland universitetssykehus
På bakgrunn av kartleggingen referert over og dis-
kusjon med klinikere både innad på sykehuset og i
primærhelsetjenesten har vi laget nye lister over kri-
tiske laboratorieverdier ved vårt laboratorium (tabell
2). De nye grensene er betydelig strengere enn tidli-
gere og det er kun gjort unntak fra regelen om å ikke
kontakte ved tilstander hvor man forventer at pasien-
ten har symptomer i et tilfelle; forhøyede troponin
resultater ringes fremdeles til primærhelsetjenesten.
Analysesvar som faller utenfor våre ringegrenser
varsles ikke dersom pasienten har hatt lignende
verdier tidligere. Det samme gjelder hematologiske
analysesvar utenfor ringegrensene for pasienter ved
onkologiske eller hematologiske avdelinger, ettersom
man hos disse kan forvente slike verdier. Det finnes
mindre litteratur vedrørende kritiske verdier hos barn
(4,10,13), og barneavdelingen ved Haukeland Univer-
sitetssykehus var derfor aktivt med i diskusjonen om
hvor disse grensene burde settes.
Etter at de nye ringegrensene ble innført finnes
det ikke lenger noen vakt eller beredskapsordning
for legene ved avdelingen og det er bioingeniør ved
de analytiske seksjonene som rapporterer patologiske
verdier, både for inneliggende og eksterne pasienter.
For pasienter fra primærhelsetjenesten kontakter bio-
ingeniør rekvirent i kontortiden, mens man utenom
kontortid kontakter legens stedfortreder, som i Norge
er den kommunale legevakt i pasientens hjemmekom-
mune. Ordningen er nylig innført og synes å fungere
tilfredsstillende. Den innebærer betydelig arbeidsbe-
sparelse for laboratoriet, samtidig som rekvirentene
synes å være fornøyd med at færre resultater ringes.
Konklusjon
Gjennomgang av litteratur og praksis ved enkelte
større laboratorier i Skandinavia viser at det er stor
ulikhet i hvilke analyseresultater som blir oppfattet
som tilstrekkelig patologisk til å rettferdiggjøre umid-
delbar varsling av rekvirent. Ved Haukeland Universi-
tetssykehus har vi laget nye retningslinjer, disse er i stor
grad basert på litteraturgjennomgang og skjønn og vil
alltid kunne debatteres. For å sikre lik pasientbehand-
ling og kostnadseffektiv laboratoriedrift er det behov
for konsensus om hvilke analyser som skal inkluderes
og hvilke grenser for kritiske laboratorieverdier som
bør brukes, både i Norge og Norden for øvrig.
