Klinisk Biokemi i Norden · 1 2020
| 23
som trengs), ‘conching’ (en prosess hvor stoffene fra
den tørre kakaoen som skaper smak omfordeles i fett-
fasen), og tempering (9). Fermentering av kakaobønner
er avgjørende for utviklingen av molekyler som gir
sjokoladesmak. Kakao- og kakaobaserte produkter
som sjokolade forbrukes mye i mange land og kultu-
rer, og for eksempel regnes sjokolade som den tredje
høyeste bidragsyteren av antioksidanter til amerikansk
kosthold (8).
Sjokoladens virkning på hjernen
Kakao inneholder omtrent 380 kjente forbindelser,
hvorav 10 regnes som psykoaktive (8), blant annet
tyramin, tryptamin, fenyletylamin og serotonin (10),
endocannabinoider (11), dopamin (12), metylxanti-
ner (koffein, teofyllin, theobromin) (4), flavonoider
(antioksidanter) (4), (8) og magnesium (4).
Selv om avhengighet generelt er assosiert med medi-
kamenter, alkohol eller seksuell atferd, viser det seg at
visse matsubstanser, spesielt sjokolade, kan ha lignende
fysiologiske og psykologiske reaksjoner hos mottage-
lige mennesker. Mange matvarer kan man betrakte
som både næringskilder og nytelsesmiddel fordi de
også inneholder ingredienser som er biologisk aktive.
Dermed utviskes skillelinjen mellom matvarer og
medisiner. Forskning har vist at sterk trang til å spise
sjokolade utgjør nesten halvparten av at matsug (13).
Belønningssystemet er en sentral del av begrepet
avhengighet. Belønningssystemet ble oppdaget av
forskerne James Olds og Peter Milner ved McGill
University i Canada i 1954 (14), og styres av det
mesolimbiske dopaminsystemet i hjernen, som igjen
påvirker de to viktige områdene; substantia nigra og
det ventrale tegmentområdet. Nervecellene som sen-
der impulser i dette belønningssystemet er ikke koblet
direkte sammen, men kommuniserer via transmittor-
stoffer, i særlig grad dopamin. Belønningssystemet (se
tefys/leksikon/m/menneskehjerne.html) aktiviseres
ved aktiviteter som var viktige for urmennesket, som
jakt og sex, altså svært viktig for artens overlevelse.
Navnet «belønningssystemet» (på engelsk «the reward
system») kommer av James Olds og Peter Milners
eksperimenter, hvor de koblet elektroder til forskjel-
lige deler av rottehjerner. Elektrodene ble koblet til en
bryter som rotta selv kunne trykke på for å få elektriske
impulser, og da forskerne satte elektrodene i lystsente-
ret, begynte rottene å trykke gjentatte ganger på bry-
teren. Man definerte det slik at rotta fikk «belønning»
for å trykke på bryteren (14). Rottene fortsatte å trykke
