I likhet med andre norske sykehus, foregikk
laboratorievirksomheten spredt på de enkelte klini–
ske avdelinger, inntil de indremedisinske overleger
i 1931 gikk inn for et felles laboratorium.
Sykehusutvalget anbefalte året etter at det ble tillatt
anvendt et bel!<}p på
kr
1.800 til kjemisk assistanse,
idet «man hadde en analysevekt, man kunne der
anbringe en mann som ville kunne lage nor–
malvresker, reagenserm.v., hvorved detburdekunne
innspares et ikke ubetydelig bel!<}p». «Mannen», en
kjemiker, ble f!<}rst ansatt i 1937. Lokalene lå i
kjelleren i en av de psykiatriske bygninger, og var
stilt til rådighet av overlege Srethre som var
interessert i å få bestemt bromid i serum hos sine
psykiatriske pasienter. Legen Svein Lunde
Sveinsson (1906-1988) ble ansatt som laboratorie–
sjef i 1943 og overlege i 1951. Det lille laboratoriet
fikk betegneisen Sentrallaboratoriet fra 1945.
Sveinsson var på mange måter med på å prege
utviklingen innen sykehusets, Norges og Nordens
kliniske kjemi: Han var av de f!<}rste som ble
godkjent spesialist i «medisinsk biokjemi og fysio–
logi» (1946); han var den f!<}rste formann for
Nordisk Forening for Klinisk Kjemi og Klinisk
Fysiologi (etter det f!<}rste nordiske laboratorie–
legem!<}te på Finse i 1946); han var hovedredaktl')r
for The Scandinavian Journal of Clinical and
Laboratory Investigation fra starten i 1948 og helt
til1967. Sveinsson begynte å undervise medisin–
ske studenter i klinisk kjemi i 1946, da han ble
utnevnt til dosent (senere professor).
I
1950- og 60-årene bygget instrumentmakeren
ved Senttallaboratoriet flere av de apparater som
ble brukt i rutinen; bl.a. automatiskedispenserefor
reagenser, en halvautomatisk titrator for kalsium
som bare trengte
O, l
ml serum, kloridmeter,
integrator for beregning av enzymaktivitet osv.
I
1965 tok laboratoriet i bruk et selvkonstruert hull–
kortsystem, bygget på IBM' s hullkortmaskiner, og
var den f!<}rste helseinstitusjon i Norge som tok i
bruk slik teknikk.
Foruten endogene stoffer, ble stadig flere
legernidler og toksiner bestemt ved Sentrallahora–
toriet Srerlig ble det fremgang i dette fra 1972, da
Per Knut Lunde ble ansatt i landets
f~rste
dosentur
(nå omgjort til professorat) i klinisk farmakologi .
Etter en midlertidig flytting fikk laboratoriet i
1971 sin nåvrerende og hensiktsmessige plassering
i 5. og 6. etasje i Midtblokken, et moderne service–
bygg som knytter de medisinske og kirurgiske
20
avdelinger samrnen.
I
1977 tiltrådte Johan
H.
Str!<}mrne som avdelingsoverlege, avl!<}st i 1990 av
Sverre Landaas. Ved reorganisering av sykehuset
i klinikker i 1990 (se senere) skiftet avdelingen
navn fra Senttallaboratoriet til Klinisk kjemisk
avdeling.
Sentralisering av virksomheten
Rutinelaboratoriene ved sykehusets kliniske
avdelinger (ca. 20 ialt) ble i perioden 1960-1985
gradvis overtatt av Klinisk kjemisk avdeling. Etter
gjentatte samrnenslåinger av mindre avdelings–
laboratorier, satt man igjen med tre relativt store
enheter - ved Kirurgisk avdeling, Medisinsk
avdeling og Bameavdelingen. Disse sto for all
pr~vetaking
og utf!<}rte de vanligste analyser innen
hematologilkoagulasjon, blodgasser og urin ved
sine respektive avdelinger. Sicten såvel Kirurgisk
som Medisinsk storavdeling alene var på st!<}rrelse
med et middels norsk sykehus, oppnådde man
imidlertid ingen utpreget geografisk eller person–
lig nrerhet gjennom avdelingslaboratoriene. Sam–
tidig hadde man probierner med dublering av
utstyrs-parken og rasjonen utnyttelse av et person–
ale som var så spredt. Våren 1992 gikk avdelingen
derfor til det skritt å sentralisere all virksornhet til
Midtblokken. Dette var en dristig avgj!<}relse på et
sykehus av unevåls st!<}rrelse og helt motsatt den
rådende trend til desentralisering. Total sentralise–
ring hadde heller ikke vrert mulig hvis det ikke var
for to forhold: Laboratoriedatasystemet var like
i
forveien blitt koblet i nettverk med det pasient–
administrative system, slik at laboratorieresultat–
ene fortl!<}pende fremkom på skjermene og skriveme
ved de enkelteposter og overvåkingsstuer. Samti–
dig var det blitt bygget opp eteffektivtr!<}rpostsystem
for pr!<}vetransport fra avdelingene.
Sentraliseringen
medf~rte
en
overf~ring
av 45
personer og ca. 700.000 analyser til hovedlabora–
toriet iMidtblokken.Lokalene her ble derforutvidet
med 250 kvm (ca. 15%), og det meste av avdelingen
ominnredet og oppusset. Også organisatorisk ble
det gjort vesentlige endringer.
Felles laboratoriemedisinsk klinikk
Ullevål sykehus gjennomf!<}rte
i
1989/90 en omor–
ganisering som innebar at sykehuset ble delt
i
8
administrative enheter («klinikker«) med betydelig
grad av desentralisert l')konomisk/administrativt
ansvar. Sykehuset stod foran store !<}konomiske
Klinisk kemi
i
Norden 3, 1993
