farmakologiske seksjon. Seksjonen ivaretar
sykehusets behov for service angående bestemmelse
av legernidler og toksiner i rutine og forskning,
samt veiledning med hensyn til valg og bruk av
medikamenter (bl.a. gjennom sykehusets lege–
middelkomite). De senere årene har vrert preget av
voksende repertoar av analyser innenfor terapeu–
tisk legemiddelmonitorering (dosejustering basert
på konsentrasjonsmåling), diagnostikk og
oppfs;ilging av intoksikasjoner, samt rusmiddel- og
narkoscreening. Karakteristisk for seksjonen er et
stort repertoar av kromatografiske analyser som
tillater kvantitering av både modersubstans og
metabolitter for en rekke legemidler, fs;irst og fremst
antidepressiva, neuroleptika og benzodiazepiner.
Analysesikkerheten ved påvisning av rusmidler har
vrert viet stadig sts;irre oppmerksomhet, og
konfinnerende metoder, inklodert GC/MS, er nå
tatt i bruk.
198
2
Mi
~.1.---..-3-
• .,-5-il--,,---4"T. il-il-..--4..,,5--il
Fig. 3:
-Bruk av gasskromatografi og massespektrometri
(GC!MS) i konfirmering avpositive narkoscreening–
pr(Jver. En pasienturin som var positiv på amfeta–
min ved screening med to immunologiske metoder
(EMIT, Cobas Fara og FPIA, Abbot-ADX) ble
analysert videre med GC/MS-metodikk. Kroma–
togram avpr(Jven viste to topper
(l
og 2 påfiguren)
i det aktuelle området. Topp nr. 2 hadde
retensjonstid svtert nter retensjonstiden for amfe–
tamin (4,05 min). Massespektretviste imidlertid at
denne toppen i pasientpr(Jven ikke var amfetamin.
Dette illustrerer at kombinert gasskromatografi og
massespektrometri i visse tilfelle er n(Jdvendig for
å unngåfeilaktig konklusjonom inntakav narkotiske
stoffer.
22
Deter dessoten en egenseksjon for prs;ivetaking,
-rekvirering og -fordeling, en for EDB-tjenester
(avdelingen har driftsansvar for egne datamaskiner
med terminaler), en for utadrettet virksomhet (for
rekvirenter utenom Ullevål) og en for forskning og
utvikling. En svrert stor del av avdelingens ressur–
ser gårmed til blodpr!l)vetaking og d!l)gnkontinuerlig
vaktberedskap. Avdelingen har ansvaret for all
blodprs;ivetaking av sykehusets innlagte og poli–
kliniske pasienter, også for analyser som sendes til
andre laboratorier. Dessoten henvises en del
pasienter bare for pr!l)vetaking. Dette gjelder bl.a.
små barn, hvor behovet for erfarne pr!l)vetakere er
sredig stort. Analyser kan rekvireres som «rutine»,
«svar i dag» eller «JI)yeblikkelig hjelp». Over 30%
er nå «JI)yeblikkelig hjelp», hvilket er meget ressur–
skrevende, og det arbeides for tiden med å redusere
denne andelen. Sykehusets store akuttmedisinske
belastning gj!l)r også at Klinisk kjemisk avdeling
må ha stor bemanning om kvelden og natten.
Omtrent hver tredje pr!l)ve tas nå utenom ordinrer
arbeidstid.
Samarbeid med helsetjenesten utenom sykehus
Helt siden 1982 har Klinisk kjemisk avdeling, i
henhold til en handlingsplan vedtalt av Oslo
kommune, vrert tillagt et spesielt ansvar for å yte
service til helsetjenesten utenom sykehus
i
Oslo.
Det ble raskt etablert et system for biltransport av
blodprs;iver, og besvarelsesrutinene ble forss;ikt
tilpasset primrerhelsetjenestens behov. Disse er
nylig blitt ytterligere forbedret ved elektronisk
overfl!lring av laboratoriesvarene direkte inn i
primredegenes pasientjournaler. Den offentlige del
av primrerhelsetjenesten, sykehjemmene og min–
dre sykehus har dessoten vrert tilbudt spesialist–
service og assistanse til sin egen laboratorievirksom–
het. Dette har bl. a. innbefattetrådgiving om valg av
utstyr og metoder, utarbeidelse av prosedyrebe–
skrivelser, deltagelse i ekstern kvalitetskontroll og
besl!lk ved metodologiske problemer. Klinisk
kjemisk avdeling har også regelmessig holdt kurs
for hjelpepersonell ved legekontorene mhp.
prs;ivetaking og utfs;irelse av de vanligste laboratorie–
analyser. For primredegene er det blitt arrangert
mer teoretiske kurs. Denne utadrettede virksomhet
blir nå utvidet til også å omfatte de privatpraktiser–
ende leger, som ledd i det landsomfattende prosjekt
«Kvalitetssikring av laboratorie-virksomhet i
Klinisk kemi
i
Norden 3, 1993
