sitets~kning
som var helt
n~dvendig
i sykehusets
~konomiske
situasjon, og kvaliteten har kunnet
bedres gjennom anskaffelse av
st~rre
og mer
tidsmessigeutstyrsenheter. Den forlengede avstand
til brukeme
fors~kes
kompensert ved at bestemte
leger og
bioingeni~rer
har ansvaret for jevnlig
kontakt med hver enkelt avdeling mhp. laboratorie–
service og samarbeidsformer. Det
st~rste
problem
er å tilfredsstille
~nskene
om raske nok svar på
~yeblikkelig-hjelp pr~
ver. Dette krever både gode
rutiner i laboratoriet og disiplinering av rekvirent–
ene. Kravene til svarhastighet ved enkelte poster
og pasientmottak kan kanskje
gj~re
det
n~dvendig
at enkelte analyser igjen må desentraliseres. Men
dette vilda skje direkte til sykesengen, operasjons–
stuen o.l., - ikke ved å gjenskape store avdelings–
laboratorie-enheter.
Selv om avdelingen i mange
år
har hatt en
sentral posisjon innen tradisjonell kvalitetskon–
troll, stilles man nå overfor nye
~nsker
og krav om
en utvidet kvalitetssikring. Avdelingen er derfor i
ferd med å
gjennornf~re
et kvalitetssikringsprosjekt
som skal munne uti en kvalitetshåndbok og kanskje
akkreditering på et senere tidspunkt Interessen for
detteer svrert positiv, men den stadig strammere
ressurssituasjonen kan
gj~re
det vanskelig å oppnå
den fremdrift som er
~nskelig .
Metodologisk er det i de senere år skjedd en
tilnrerming mellom de enkelte medisinske
laboratoriefag, og dette kan åpne for et utvidet
samarbeid. På Ullevål burde organiseringen i en
felles laboratoriemedisinsk klinikk
gj~re
dette
enklere enn mange andre steder, og antagelig vil
bl.a. bruk av felles utstyr og samordning av vakt–
beredskap tilta i årene som kommer. Også et
sterkere faglig samarbeid mhp. utvikting av nye
funksjoner og forskningsprosjekter,
b~
r kunne vokse
fram.
Den kanskje
st~rste
utfordring man står overfor
er hvordan man skal utvikle, introdusere og
fortl~pende
evaluere nye tester når ressursene sta–
dig blir mindre. En forutsetning for å lykkes er at
un~dvendig ,
sjablongmessig rekvirering av
tradisjonelle tester blir vesentlig redusert. Både for
å oppnå dette og for å evaluere nye
unders~kelser,
vil et nrert samarbeid med rekvirerende klinikere
og almenpraktikere vrere
n~dvendig.
Fagets fremtid,
ikke bare på Ullevål, avhenger av hvor godt klinisk
kjemikere villykkes i denne sammenheng.
Fallbeskrivning: 58-årig kvinna med osteoporos.
Utredning inför reoperation av höftledsprotes
Forts från sid 18
Sammanfattningsvis
är alltså hypogonadism
och östrogenbrist som en följd av prolaktinom
sannolikt en väsentlig bidragande orsak till
patientens osteoporos (2). Hyperprolaktinemi hos
normalt menstruerande kvinnor förefaller däremot
inte påverka benmineralmassan (3). Behandling av
hyperprolaktinemi med prolaktinomhämmare leder
till ökning av den sänkta benmineralmassan hos
patienter med prolaktinom (4) .
Kommentar
Fallet illustrerar betydelsen av en adekvat biokemisk
utredning av alla fall av sekundär amenorre samt
betydelsen av behandling av gonadinsufficiens med
substitionsterapi bl a med tanke på benmine–
ralmassan. Behandling av prolaktinom, viktig vid
fertilitetsönskemål, bör iförsta hand ske medicinskt.
Kanske är det också viktigt att man vid osteolys av
oklar anledning, ex. efter protesoperationer i ske–
lettet, klarlägger om det föreligger några defekter
vad avser benmetabolismen och framför allt gäller
detta om man finner generell osteoporos.
26
Litteratur
1.
Lindstedt G, Mellström D, Johansson C,
Bengtsson B-Å, Kilande r
A,
Nyström E, Romanus B,
Johneli O. Hur bör man utreda "benskörhet"?
Klinisk Kemi i Norden
1992;4(2) :7-14
2. Klibanski A, Biller BM, Rosentahl Dl. Schoenfeld
DA, Saxe V. Effects of prolactin and estrogen
deficiency in amenorrheic bone loss.
J C!in Endo–
crinat Metab
1988;67 :124-30.
3. Nyström E, Leman J, Lundberg P-A, Lindqvist O,
Hansson T, Bengtsson C, Rybo G, Lindstedt G.
Bone mineral content in normally menstruating
w omen w ith hyperprolactinaemia .
Hormone Res
1988;29:214-7.
4. Törring O, Isberg B, Sjöberg H E, Bucht E, Hulting
AL. Plasma calcitonin, IGF-1 levels and vertebral
bone mineral density in hyperprolactinemic women
during bromocriptine treatment.
Acta Endocrinat
(Copenh)
1993;128:423-7.
Klinisk kemi
i
Norden 3, 1993
