legepraksis». Klinisk kjemisk avdeling på Ullevål
er her oppnevnt som«ansvarlig fylkeslaboratoriuiiD>
for Oslo.
studentundervisning
Avdeliogen har hatt undervisning av medisinske
studenter i klinisk kjemi (sammen med Rikshospi–
talets klinisk-kjemiske avdeling) fra begynnelsen
av 60-årene og i klinisk farmakologi fra begynnel–
sen av 70-årene.
Målet med den klinisk kjemiske undervisning
er å here studentene riktig og rasjonen bruk av
klinisk kjemiske undersj<ikelser rnhp. diagnostikk
ogbehandling avpasienter,
f
!lirs
t og fremst i allmenn–
praksis. Undervisningen i klinisk kjemi ved Ulle–
vål sykehus gis relativt tidlig i den kliniske delen
av studiet. Den foregår dels som forelesninger og
kliniske konferanser, dels i form av praktiske
laboratoriekurs i blodprS?)vetaking, prS?)vebehandling
og enklere blod- og urinundersS?)kelser. Klinisk
kjemi har vrert eget eksamenstag (5 timer skriftlig)
helt siden 60-årene.
MålsetDingen med undervisningen i klinisk far–
makologi er å gi studentene et generelt grunnlag for
rasjonelllegemiddelbehandling. Undervisningen
bygger videre på grunnlaget i basal farmakologi fra
tidligere i studiet, og gis av farmakolog og kliniker
i fellesskap i de mest sentrale ernner gjennom flere
kliniske terminer.
Avdeliogen deltar også i utdannelsen av
medisinsk laboratorietekniskpersonell (bioingeniS?)–
rer), en utdannelse som fra 1985 har vrert felles for
alle laboratoriefagene. Skolen ved Ullevål sykehus
ble startet 1961 som en to-årig utdannelse. Denne
er nå en tre-årig hS?)yskole, slått sammen med
tilsvarende skole ved Rikshopitalet og har delvis
flyttet ut av sykehusornrådet.
Forskningsaktivitet
Ullevål sykehus har tradisjonelt lagt stjlirst vekt på
pasientrettet forskning. For Klinisk kjemisk
avdeling har forskningsaktiviteten for en stor del
bestått av samarbeidsprosjektermed de forskjellige
kliniske avdelinger.
Det har vrert en bevisst
politikk fra laboratoriets side å stille ressurser og
faglig ekspertise til rådighet for slike prosjekter.
Denne forskningen har spredt seg over et stort
fagområde og bl. a. resultert i et stort antall doktor-
Klinisk lcemi
i
Norden 3, 1993
grader der avdelingen har vrert en aktiv medspiller.
I de siste 15-20 år har avdelingen i S?)kende grad
vrert initiativtaker til mer eksperimentelt pregede
forskningsprosjekter, og en rekke doktorgrader fra
avdeliogens egne forskere er kommet i lS?)pet av
denne perioden. En professor i hovedstilling (Peter
Kierulf) har hatt et srerlig ansvar for å lede og
koordinere den eksperimentelle virksornheten.
Forskningen har vrert konsentrert om f!<ilgende ho–
vedornråder: Klinisk enzymologi, risikoproble–
matikk i relasjon til hjerte-karsykdommed spesiell
vekt på lipidene og cellulrerbiologi i relasjon til
koagulasjon og fibrinolyse, samt ororåder innen
klinisk farmakologi.
Klinisk enzymologi. Det er blitt utfS?)rt meto–
dologiske arbeider med sikte på optimering og
standardisering av målemetoder for enzym–
aktiviteter i serum. Garnma-glutamyltransferase
har srerlig vrert fokusert, og arbeidene har hatt be–
tydning for standardiseringsvedtak i såvel Nordisk
enzyrnkomite somiFCC's ekspertpanel påenzymer.
Avdelingen var også tidlig ute med å etablere en
hS?)ygradig spesifikk og fS?)lsom RIA-teknikk for
bestemmelse av CK-BB i blod. Metoden baserte
seg på funnet av naturlig forekommende CK-BB–
bindende antistoffer hos pasienter med makro–
kreatinkinasemi. Den er bl.a. blitt anvendt til utred–
ning av CK-BB i blod, sammenholdt med CK-BB
i spinalvreske, som diagnostisk og prognostisk pa–
rameter ved hjerneskade av ulike årsaker.
Hyperlipidemi ved hjertefkarsykdommer.
Helt siden Carl Miiller, overlege ved medisinsk
avdeling på Ullevål sykehus, i 1939 beskrev
sykdommen tamilirer hyperkolesterolemi (Miiller–
Harbitz sykdom), har det på Ullevål og i Oslo–
regionen forjlivrig vrert drevet forskning knyttet til
lipider og sykelighet Ved de fleste av studiene har
Klinisk kjemisk avdeling hatt ansvaret for lipid–
analysene. Blant disse kan nevnes Paul Lerens
undersS?)kelser fra 1966 som viste at endret kost–
hold hos infarktpasienter kan forbedre prognosen,
og "Oslo-undersj<ikelsen" fra 1981 hvor man
gjennom endring i kostholdet hos friske menn med
h!<iyt serumkolesterol fikk et markert fall både i
kolesterol og i risiko for utvikling av hjerte–
karsykdom.
Med Oslo-undersS?)kelsen som modell har Sta–
tens Helseundersj<ikelser organisert en kardio–
vaskulrer masseundersj<ikelse av alle 40 åringer i de
fleste norske fylker. UndersS?)kelsen, som foregår i
23
