![]()
6
| 2 | 2004
Den første setningen som ble
skrevet til Klinisk Biokjemi i
Norden var ”Behövs verklegen
ytterligare et tidsskrift”. Dette kan
i dag synes som en unødven-
dig bekymring men da Kristoffer
Hellsing formulerte dette var nok
spørsmålet helt reelt. Det hadde
vært flere tidligere forsøk på å
starte et felles nordisk medlems-
blad uten at det åpenbart hadde lykkes og de fleste
landene hadde nasjonale medlemsblad. Nå, temmelig
nøyaktig 15 år etter at første hefte av KBN ble tryk-
ket kan man si et høyt og utvetydig JA til Kristoffers
spørsmål. KBN har blitt en viktig og nødvendig brikke
i det nordiske samarbeidet innen medisinsk biokjemi.
Og det fungerer bra. Annonsetilgangen går nå av seg
selv uten særlig anstrengelse fra redaksjonens side.
I det femtende året begynner det også å komme
faglige innlegg uoppfordret. Hva var så suksessfak-
torene? Jeg har sagt det før og sier det igjen; først
og fremst entusiasme. I dette tilfellet snakker jeg om
Kristoffer Hellsings entusiastiske energi. Og hans
entusiasme smittet over på resten av redaksjonen
og gjorde den til en sammensveiset og vel funger-
ende gruppe der hver enkelt person gjorde sin del
av jobben med et smil. Det har vært en opplevelse
å få være med på oppbyggingen og utviklingen av
KBN fra den spede start til dagens velfungerende
redaksjon uten andre problemer enn å håndtere et
økonomisk overskudd. En annen viktig suksess-fak-
tor var det økonomiske grunnlaget medlemsbladet
fikk i oppstartfasen gjennom NORKEM.
Vi har av dette, som i mange andre sammen-
henger, lært at internordiske grupper vokser og
gror hvis det stilles økonomiske midler til rådighet.
Men ikke alltid. Som eksempler kan nevnes at det er
liten søknad til midler fra Norfond og det var kun
en søker til Laurells fond i år. Årsaken til dette kan
selvsagt være at det er vanskelig å etablere inter-
nordiske prosjekter eller at annonseringen ikke er
god nok. En annen årsak kan være at det mangler
enstusiasme?
Redaksjonen i KBN har nå besluttet å gjøre noe med
sitte eneste problem, det økonomiske overskuddet,
ved å arrangere og finansiere ett eller flere internor-
diske kurs for yngre kolleger. Rammen rundt kurset
bør være av typen attraktivt for unge mennesker,
kanskje endog i det store utland! Vi mener et slikt
kurs er viktig både som faglig påfyll i en pågående
spesialistutdanning og ikke minst for å skape kon-
takter og nettverk. Og hvis det ikke blir entusiastisk
tilslutning til et slikt arrangement vil undertegnede
på grunn av depressive tanker om fagets fremtid
vurdere å skifte fagfelt – kanskje til dermatologi
eller psykiatri!!!
Et annet vellykket nordisk samarbeid er SJCLI.
I 55 år har SJCLI vært Nordens ansikt utad når
det gjelder faglig utvikling og forskning. Riktig
nok har manuskripttilgangen avtatt de siste 10 år
men slik er det i andre sammenlignbare tidsskrift.
Manuskripttilgangen har nå stabilisert seg over de
siste 4-5 år på et nivå som vi bortimot kan leve
med. Vi har i løpet av de siste måneder etablert
et internasjonalt Advisory Board. Vi er i ferd med
å etablere et system for elektronisk manuskript-
behandling. Det er flere spesialhefter på trappene.
Den elektroniske versjonen av SJCLI fungerer bra
brukerregistreringer viser at nettversjonen leses og
brukes. Til sist og ikke minst; det er optimisme og
entusiasme i redaksjonen.
Dette kan gå veien i 15 eller 55 år til.
Tor-Arne Hagve
Entusiasme i 15 og 55 år
Klinisk Biokemi i Norden
