Spesialistutdanning i klinisk kjemi i Norge
RUNE J. ULVIK
Leder
i
Spesialitetskomiteenjor klinisk kjemi, Den norske lcegejorening.
Laboratoriumfpr Klinisk Biokjemi, Haukeland sykehus, 5021, Bergen, Norge.
Administrering av spesialistutdanningen
Helsedirekforatet har gitt Den norske lregefore–
ning fullmakt til å forvalte bestemmelsene for
spesialistutdanningen i Norge. For hver god–
kjent spesialitet er det oppnevnt en spesialitets–
komite som fungerer som sakkyndig rådgiver
overfor sentratstyret i alle saker som har betyd–
ning for utdanningen i vedkomroende spesiali–
tet, herunder godkjenning av utdanningslabo–
ratorier og nye spesialister. Spesialistutdanning–
en bygger på autorisasjon som lege etter fullf0rt
turnustjeneste (1,5 år). Lregeforeningen har la–
get en målbeskrivelse og en gjennomf0rings–
plan for spesialistutdanningen i klinisk kjemi
som alle utdanningsinstitusjoner må rette seg
etter.
Definisjon av fagområdet klinisk kjemi
Klinisk kjemi er den medisinske spesialitet som
gjennom studiet av normale og patologisk bio–
kjemiske mekanismer skaper ny viten og kurrn–
skap om metabolismen i den friske og syke orga–
nisme. Kunnskapen arrvendes ved bruk av kvan–
titative og kvalitative analyser av blod, sekreter
og kroppsvresker, og annet biologisk pmvema–
teriale for å oppdage og beskrive sykdom, for–
klare sykdomsmekanismer, f0lge sykdomsfor-
10pet og for å skille mellom sykdom og normal
helsetilstand.
Klinisk kjemi orofatter også nuklerermedisin
som benytter billeddiagnostiske metoder basert
på ioniserende strålning.
Spesialistens arbeidsområde
Den ferdige spesialist skal vrere kvalifisert til å
inneha overlegestilling på et klinisk kjemisk la–
boratorium på sentralsykehusnivå. Overlegen
er ansvarig for at laboratoriet kan utf0re de un–
ders0kelser og analyser som er n0dvendig for at
18
den kliniske virksomhet kan opprettholdes på et
akseptabelt nivå. Overlegen har ansvaret for at
laboratoriet holder en tilfredsstillende kvalitet
på sin analytiske virksomhet og at det er en for–
svarlig balanse mellom analyserepetoar og de
personellmessige og materielle ressurser labora–
toriet rår over. Overlegen har et selvstendig an–
svar overfor klinikerne til å vurdere nytten av de
enkelte analyser og hvordan de skal brukes for å
gi et optimalt resultat i pasientbehandlingen.
Veiledning og tolkning både generelt og vedm–
rende den enkelte pasient, er derfor viktige ar–
beidsoppgaver.
Med sin bakgrunn i klinisk medisin og sin
spesialkompetanse i basale fag som kjemi, bio–
kjemi og patofysiologi, analytisk kjemi og me–
todologi, representerer spesialisten et sentralt
bindeledd mellom kliniske, parakliniske og
prekliniske fagområdet. Spesialisten har gode
forutsetninger for å delta både i grunnforsk–
ning, metodologisk utviklingsarbeid og i klini–
ske samarbeidsprosjekter. Ledelse, administra–
sjon og undervisning er viktige deler av overle–
gens arbeidsfelt.
Generelle bestemmelser om spesialistut–
danningen
Hovedutdanningen skal foregå ved klinisk kje–
misk avdeling som på forhånd er godkjent av
Helsedirektoratet, og klassifisert som utdan–
ningsinstitusjon i gruppe I (laboratorier ved
universitetssykehus og st0rre sentralsykehus) el–
ler gruppe II (0vrige laboratorier som oppfyller
visse minstekrav). Det kan maksimalt vrere 2 ut–
danningsstillinger pr. overlege og ved gr. I avde–
ling skal minst en overlege ha dr.grad eller tilsva–
rende erfaring fra vitenskapelig arbeid. Maksi–
mal ansettelsetid i en og samme utdannings–
stilling er 4 år. Minimum 1.5 år av hovedutdan-
Klinisk kemi i Norden 2, /992
