Omfang og bruk av klinisk-kjemiske
unders0kelser
i
Norge ved innganen
til 1990-årene
INGE ROMSLO
O.Avdfor klinisk kjemi, Regionsykehuset
i
Trondheim, N-7006 Trondheim (Norge)
For ca. 10 år siden gjennomferte professor
Stmmme ved Ullevål sykehus en undersekelse
over klinisk kjemisk og hematologisk analytisk
service i Norge(l). Han fant den gang at det ble
utfart 18-20 mill analyser pr. år på landsbasis,
og til en pris ca.
3SO
millkroner. Ca. 12
o/o
av dis–
se analysene ble utfrart i private laboratorier, og
ca. 30
%
i laboratorier uten legespesialist i kli–
nisk kjemi. Utover i 80-årene har man i Norge
fått en betydelig fokusering på laboratoriemedi–
sin, ikke minst klinisk kjemi. Dels har denne
oppmerksomheten gått på antagelsen av at det
skjer et misbruk eller overforbruk av laborato–
rieprraver(2), dels har det gått på kostnadsutvik–
lingen (3) og dels på at laboratorieprraver i altfor
stor grad har erstattet pasientsamtale og klinisk
undersekelse
(4).
Så langt forff. kjenner til er det ikke faretatt
noen undersraketser over utviklingen i klinisk
kjemi fra 1980, og heller ikke noe forsrak på å
dokumentere og kvantitere misbruk eller over–
forbruk. På denne bakgrunn ble det gjennom–
fert en kartleggins av den klinisk-kjemisk labo–
ratorievirksomhet i Norge slik den fungerte ved
inngangen til1990-årene.
Våren 1990 ble det sendt ut et sprarreskjema til
samtlige klinisk-kjemiske laboratorier i Norge.
Skjemaet innehold spersmål om laboratoriets
produksjon, driftsmenster, ekonomi, utvikting
fra 1980, samarbeid med brukerne, analyser ved
kliniske problemstillinger, driftsproblemer,
samt vurdering av situasjonen fremover. Skje–
maet ble sendt avdelingsoverlege eller laborato–
rieleder.
Det ble motttatt svar fra alle sentralsykehus-
og regionsykehuslaboratorier, samt sykehusla–
boratorier med legespesialist som ansvarlig le–
der, ialt 28. Det ble videre mottatt svar fra 23 lo–
kalsykehuslaboratorier, og fire private labo–
ratorier.
Ved beregning av det totale antall analyser ut–
frart ved lokalsykehuslaboratoriene er interpo–
lert fra 23 mottatte besvarelser (2.97 mill analy–
ser) til
6S
utsendte sperreskjema, og forutsatt
lik produksjon ved de sykehus som ikke har be–
svart henvendelsen. Dette gir sannsynligvis en
overestimering av antall analyser ved lokalsyke–
huslaboratoriene fordi mange av de som ikke
har besvart henvendelsen er mindre sykehus el–
ler sykehus hvor analysebehovet er relativt lavt
(psykiatri o.a.). De 23 lokalsykehuslaboratorie–
ne som besvarte sprarreskjemaet representerer
60
OJo
av alle sykehussengene i denne gruppen.
Det beregnede tall for antall analyser utfert ved
lokalsykehuslaboratoriene må derfor ansees
som maksimaltall. Resultatene er vist i tabellene
1-7.
I 1989 ble det utfart ialt ca. 32.7 mill klinisk–
kjemiske, hematologiske og endokrinologiske
analyser i Norge. (Tab. 1). Med forbehold om
usikkerheten knyttet til tallene fra lokalsyke–
huslaboratoriene (se ovenfor) må dette ansees
som et minimumstalL Dette tallet inkluderer
heller ikke analyser utfart hos almenpraktikere
og andre spesialister eller spesiallaboratorier.
Knapt 13
%
av alle undersrakelsene utferes
ved private laboratorier, og ca.
2S
% ved labora–
torier uten legespesialist. SammenUgnet med si·
tuasjonen i 1980 representerer dette en rakning i
antailet utfrarte analyser på 81
OJo.
• Artikkelen er en omarbeidet og forkortet versjon av Klinisk kjemi i Norge ved inngangen til 1990-årene, publisert i Tid–
skrift Norsk Lregeforening i 1991, lll:
952-S
med tillatelse fra Red. i Tidsskri. Nor Lregefor.
Klinisk kemi
i
Norden 2, 1992
27
