senterer analyseproduksjonen i klinisk kjemi på
landsbasis et bel121p ca.
1030
mill kroner. Detteer
en 121kning på 198
OJo
fra 1980
(1).
For den enkelte
laboratorietype er 121kningen: lokalsykehuslabo–
ratorium 163
OJo,
sentralsykehuslaboratorium
231
%,
regionsykehuslaboratorium 175
C1fo
og
private laboratorier 223
%.
Ser man på laboratorienes samarbeid med
brukerne merker en seg at region- og sentralsy–
kehuslaboratoriene har vesentlig hyppigere
kontakt med sin brukere enn lokalsykehuslabo–
ratoriene (tab 4). Man merker segvidereat kon–
takten mot de kliniske avdeliogene ved de aller–
fleste laboratoriene er noenlunde uendret fra
1980. Derimot ved langt de fleste laboratoriene
har det skjedd en vesentlig forbedring av kon–
takten mot primrerhelsetjenesten.
Et forhold som har hatt vesentlig betydning
for den bedrede kontakten mellom primrerhel–
setjenesten og de klinisk-kjemiske laboratorie–
ne er oppmerksomheten dette samarbeidet har
fått gjennom en rekke felles nordiske projekter
(6,7) og srerlig da omkring kvalitetskontroll
(8,9). Spennende i denne sammenheng er i0vrig
at Sverige og Norge som noen av de aller f0rste
i verden begge nylig har fått sine f0rste professo–
rater i klinisk kjemi i primrerhelsetjenesten.
På den annen side, mot de kliniske avdelioge–
ne har det vrert langt mindre tilnrerming. Per
idag oppfattes dette som en av fagets store
utfordringer og sannsynligvis en ikke uvesentlig
årsak til fagets rekrutteringsproblemer.
Hvordan oppleves arbeidssituasjonen ved la–
boratoriet? Ved de st121rre laboratoriene er rek–
rutteringav personale, stort arbeidspress og ut–
styrsanskaffelse hovedproblemene. Ved de
mindre laboratoriene er i tillegg faglig oppf!21lg–
ning et viktig problemområde. Detteer selvsagt
ikke overraskende. Vanskeligheter med rekrut–
tering av leger, andre akademikere og bioingeni–
!21rer er vel kjent. Stort arbeidspress med st121rre
belastning på den enkelte, dels av kvantitativ art
(antall analyser pr ansatt er 121kt med
50-60
OJo
ut–
over i 80 årene for de fleste laboratoriers ved–
kommende) og dels av kvalitativ art (121kte krav
til medisinsk-faglig og teknisk-analytisk kunn–
skap, til EDB-kompetanse etc) er også vel kjent.
Den tekniske utviklingen har på mange mäter
"industrialisert" analyseproduksjonen. Dette
har
medfe~rt
behov for betydelige og kontinuer–
lige investeringer, noe som helt klart er blitt
problematisk i den seineste tiden.
Problemene med faglig oppf121lgning er n121ye
knyttet til arbeidssituasjonen, dessuten, små
enheter, liten kontaktflate (m.a. mange lokalsy–
kehuslaboratorier som klager over manglende
medisinsk-faglig tilsyn) og liten mulighet for
faglig fornyelse (trange budsjetter).
Overforbruk og misbruk av laboratoriepm–
ver er velkjente utsagn fra de siste år (2,4). Disse
Tabell 4
Kontakt mellom laboratoriet og dets brukere
Spor- Ukent- Daglig
Flere
adisk lig
ganger
daglig
Region- og
sentralsyke-
hus (n =28)
5
4
13
6
Lokalsyke-
hus (n =22)
14 3
4
1
Private
laboratorier
(n=4l
o
1
2
1
30
Klinisk kemi i Norden 2, 1992
