for denne gruppen, og en rekke stipendiater
fikk sine doktorgrader under hans veiledning.
Dette arbeidet har i de senere år blitt viderefert
på instituttet av professor Bjern Christopher–
sen og hans "fettsyre-gruppe". Arbeidet har
vrert sentrert rundt omsetning av Iange, fler–
umettede fettsyrer i isolerte cellesystemer spm
hepatocytter, fibroblaster og lymfocytter. Ut fra
dette arbeidet er det kommet en rekke viktige re–
sultater som belyser hormonell og diettrer regu–
lering av desaturering, kjedeforlenging, forest–
ring i komplekse lipider, og mitochondriell- og
spesielit peroxisomal beta-oxydasjon. Gruppen
ble tildelt Astrup-pris i 1988.
Omsetning av steroler og gal/esyrer.
Metabolis–
men av steroler og gallesyrer var et sentralt inte–
ressefelt for Sverre Skrede, og flere doktorgrads–
arbeider og viktige vitenskapetige resultat kom
ut under ledelse og veiledning av barn. Sverre
Skrede hadde en betydlig vitenskapetig kon–
taktflate til både inn- og utland. Han samarbei–
det bl.a. nrert med professor Ingemar Bjerkhem
i Stockholm, og sammen har de hatt reren av å
skrive oversiktskapittelet innen sterol/gallesyre–
feltet i standardverket "Metabolic Basis of In–
herited Disease". Samarbeidet ble belr<mnet med
Astrup-pris i 1985.
UtvikUng av avansert separasjonsteknikk og
anvende/se på biomedisinske probierner
Detteer et område som Egil Jellum spesielt har
interessert seg for. Det dreier seg om gasskroma–
tografi og massespektrometri, HPLC, 2-dimen–
sjonale protein elektroforese og kapillrerelek–
troforese. 2D-elektroforese kan separere et tu–
sentalls proteiner i celler, og har vist seg å vrere
en nyttig teknikk til å kartlegge kreftcellers pro–
teinmenster. Kapillrer-elektroforese åpner nå
for muligheter til å studere celler og biopsier
helt ned på enkelt-celle nivå. De nevnte teknik–
ker er blitt anvendt på en rekke probierner
blandt annet til studier av metabolske sykdom–
mer, ulike typer kreftceller, bakterier, serum fra
Janus-prosjektet, revmatoid-artritt og til milje–
toksikologiske studier. Arbeidene har resultert i
14
flere forskningspriser: Tswett Medal (USA),
Maritn Award (UK) og Medinnova-prisen.
Ved instituttets 25-årsjubileum i 1986 ble det
laget et eget Supplement-bind til SJCLI, der de–
ler av instituttets vitenskapetige aktiviteter er
mer utferlig beskrevet(3).
Scandinavian Journal of Clinical and
Laboratory Investigation (SJCLI)
Siden 1967 har hovedredaksjonen for SJCLI
vrert knyttet til Institutt for Klinisk Biokjemi.
Lorentz Eldjam overtok da som hovedredakter
etter Svein L. Sveinsson, og hadde vervet frem
til1980. Senere har Oddvar Stokke vrert hoved–
redakter. En rekke av de yngre forskerne ved in–
stituttet har vrert redaksjonssekretrerer; Kaare
R.
Norum, Oddvar Stokke, Magne Aas, Kjell
Torgeir Stokke, Kristian S. Bjerve, Sverre Lan–
daas, Jon Norseth, Tor-Arne Hagve og Kristian
Bjero.
Tidskriftet kommer ut med 8 hefter med til–
sammen vellOO artikler årlig. Refusjonsprosen–
ten er ca. 40% og antall abonnenter er vel1200,
hovedsakelig i USA. SJCLI er tidligere beskre–
vet i Klinisk Kjemi i Norden(4).
30 år med klinisk kjemi og biokjemisk
forskning
Institutt for Klinisk Biokjemi har i år 30-års ju–
bileum. Et universitets-institutts verdi må vur–
deres på grunnlag av dets vitenskapetige pro–
duksjon. Men, for de ansatte vil det også vrere
andre, ikke så lett målbare faktorer som er like
viktige; faglig stimulering, mulighet for egen–
utvikling og medbestemmelse. En indikasjon på
at miljeet har lykkes på disse områdene er det
faktum at de som sitter i faste stillinger på insti–
tutt og avdeling har alle sin spesialistutdanning
og forskningsbakgrunn fra de samme institu–
sjoner. Syv av ni overleger er
f~arste
generasjon
klinisk-kjemikere og har vrert tilknttet insti–
tutt/avdeling i mer enn 25 år. Blant instituttets
tekniske personale på 10 personer, har 3 arbei–
det der i mer enn 20 år, og 4 i 15-20 år. Når det
så er et ubestridt faktum at det er de ansatte som
skaper
milj~aet
på en arbeidsplass burde det sta-
Klinisk kemi i Norden 4, 1991
