oppgaver på bioingenierheyskolen og 2 er også
tilknyttet Institutt for Klinisk Biokjemi. Avde–
lingen har også 3 stillinger for underordnede Ie–
ger (B-stillinger). Den tekniske staben er på to–
talt 98 stillinger, hovedsakelig bioingenierer. De
flesta bioingenierer roterer mellom de forskjel–
lige seksjoner og grupper med frekvens 112 til2
år, varierende ut fra arbeidsområde og navendig
opplreringstid i gruppene.
Vakttjenesten organiseres av de tillitsvalgte
og gjennomferes på frivillig basis, i den betyd–
ning at de vaktgående bioingenierer setter seg
på listefor enskede vakter. Dette medferer at de
som ensker vakter kan få det på det tidspunkt
som passer, og valgfritt ha vaktfri andre perio–
der. Vaktgående bioingenierer betrakter ord–
ningen som en vesentlig fordel på grunn av den
store fleksibiliteten sammenlignet med et rigid
turnussystem.
UTDANNING AV SPESIALISTER
I KLINISK KJEMI
Klinisk-kjemisk avdeling har i alle år spilt en
sentral rolle i utdanning av spesialister i klinisk
kjemi. Det er illustrerende at mange som i dag
sitter i ledende stillinger på laboratorier i Norge
har trått sine klinisk-kjemiske barnesko på
Rikshospitalet Det er også typisk at mange er
rekruttert via forsknings-miljaet på Institutt for
Klinisk Biokjemi. Spesialistutdanningen med
ansvar for rutine-analyser har ofte foregått pa–
rallellt med forskningsaktiviteter og doktor–
grads-forberedelser. En skal ikke undervurdere
de mange frustrasjoner med basis i kollisjon
mellom kandidatens klinisk-medisinske utdan–
ning, laboratoriets mangel på pasienter og
forskningens mange utfordringer (forsidebilde
og Figur 3). Den to-delte utdanningen har imid–
lertid, nrermest uten unntak, bäret frukter både
for kandidaten, instituttet og avdelingen.
Avdelingen har i dag et strukturert under–
visnings-opplegg som sikrer kandidaten mulig–
het til å tilegne seg kunnskap og erfaring innen
de fleste emneområder i klinisk kjemi.
Klinisk kemi
i
Norden 4, 1991
Fig. 3. Lege, forsker og utdanningskandidati klinisk
kjemi.
UTDANNING AV BIOINGENJ0RER
Som ved andre sykehus hadde også laboratorie–
ne på Rikshospitalet laboratoriesykepleiere
som hadde liten formelllaboratorie-utdanning.
Behovet for
spe~ielt
utdannede laboratorie–
teknikere trengte seg frem da mere kompliserte
metoder og instrumenter ble tatt i bruk. På slut–
ten av 50-tallet startet "Sentrallaboratoriet" ut–
danning av laboratorieteknikere, og i 1970 ble
Statens Fysiokjemikerskole opprettet "etter
mye mas fra professor Lorentz Eldjarn", som
det er formulert i Torolf Elsters bok "Rikets
Hospital"(2). I dag utdanner Bioingenierhey–
skolen 25-30 bioingenierer pr. år og gir som en–
este skole i landet videreutdanning av ett års va–
righet til 12 bioingenierer.
På Klinisk-kjemisk avdeling er en halv
bioingenier-stilling dectikert til organisering av
intern videre- og etterutdanning av avdelingem
bioingenierer. I tillegg til ren faglig undervL
ning arrangeres det kurs med vinkling mot den
enkeltes muligheter for egenutvikling.
Avdelingen sender ca. hver 2. mnd ut et infor–
masjonsblad, "Lab-Nytt", til alle rekvirenter.
Det redegjeres der for forandringer i repertoaret
11
