og det presenteres små "artikler" angående
bruK og nytte av klinisk-kjemiske analyser.
DET SOSIALE LIV I AVDELINGEN
Som i alle store bedrifter foregår det tilfeldige
sosiale liv i grupper som naturlig utgår fra de
enkelte faglige enheter. Noe mer strukturert ar–
rangeres det gruppevis/seksjonsvis fratid til
~n
nen studiereiser og interne seminarier der både
fagHg-aktivitet og sosial kontakt er viktige in–
gredienser.
Det er blitt en årviss tradisjon med h0st-fest
for alle avdeliogens og instituttets ansatte.
Avdeliogen har en egen intern vis, "Stikket",
so~
informerer alle ansatte om nye prosedyrer,
rutmer og annonserer sosiale begivenheter.
"Stikket" er også et forum for nye tanker og ide–
er angående laboratoriets drift.
Laboratoriene og analyse-arbeidet har skiftet
karakter i l0pet av avdeliogens vel 30-årige his–
torie. Gassbluss er blitt borte, manuelt votume–
trisk glass-utstyr brukes lite og det samme gjel–
der byretter. Nye metode-prinsipper er i ferd
med å gj0re sitt inntog, med DNA-teknologi i
forreste rekke. Det er imidlertid viktig å buske at
grunnlaget for de nye, grensesprengende meto–
dene er opparbeidet gjennom mange år. I den
sammenheng vii vi gjerne hedre en av pionerene
i norsk og skandinavisk klinisk kjemi, S0ren
Christian Sommerfett som i år har gått av for al–
dersgrensen fra sin stilling som assisterende av–
delingsoverlege ved Klinisk-kjemisk avdeling,
en stilting som assisterende avdelingsoverlege
ved Klinsk-kjemisk avdeling, en stilling han har
hatt i 30 år. Fra en lang og mangfoldig karriere
kan nevnes at han fikk den f0rste AutoAnalyzer
til Skandinavia, han etablerte proteinelektrofo–
rese som rutineanalyse i Norge, var en fore–
gangsmann innen bruk av EDB i laboratoriet,
og var med på å innf0re nuklrermedisin som en
del av det klinisk-kjemiske repertoar.
INSTITUTT FOR KLINISK BIOKJEMI
Historikk
Institutt for Klinisk biokjemi ble opprettet av
Universitetet i Oslo i 1961, på initiativ av Lo–
rentz Eldjarn. Han kom som professor og over-
12
lege til Rikshospitalet i 1959, etter at han i noen
år hadde bygget opp klinisk-kjemisk virksom–
het ved Det Norske RadiumhospitaL Han innså
klart at klinisk kjemi ved et universitets-sykehus
måtte omfatte mer enn bare den analytiske virk–
somhet. Basal biokjemisk og biologisk viten–
skap var i sterk utvikling og det var behov for en
iostitusjon som kunne vrere brobygger mellom
disse basale fagområdene og klinisk medisin.
En slik brobygging kunne bare skje gjennom
undervisning av medisinske studenter og leger,
og ved aktiv forskning innen biokjemi og kli–
nisk kjemi. Det ville vrere vanskelig å få til en
slik virksomhet innenfor rammen av en travel
rutineavdeling, der hovedoppgaven var å pro–
dusere analysesvar så raskt og effektivt som mu–
tig. Ved å opprette et separat institutt, knyttet til
Universitetet og ikke til hospitalets rutineavde–
ling, ville imidlertid slike oppgaver kunne l0ses
langt lettere. Samtidig måtte det vrere nrerhet
mellom institutt og rutineavdeling. På disse
idegrunnlag ble Institutt for Klinisk Biokjemi
etablert og plassert i etasjen over Klinisk–
kjemisk avdeling.
Lorentz Eldjam ble lnstituttets f0rste sjef.
Hans professorat ble overf0rt fra Klinisk–
kjemisk avdeling til InstitutteL Fra 1978 har
Oddvar Stokke hatt stillingen som professor I
ved Instituttet og avdelingsoverlege i bistilling
ved avdelingen. Jon Bremer kom til lnstituttet i
1961 og var i mange år dosent I fram til1972 da
han ble professor ved Institutt for medisinsk bi–
okjemi, Universitetet i Oslo. Egil Jellum over–
tok dosenturet, som i 1986 ble omgjort til et pro–
fessoraL Johan Henrik Stmmme var dosent i
tidsrommet 1971-73 etterfulgt av Sverre Skrede
som i 1985 fikk et personlig opprykk til profes–
sor I, en stilting han hadde inntil sin d0d i 1987.
Bj0rn Christophersen har senere innehatt dette
professoratet. Instituttet har også en amanu–
ensis-stilling og en rekrutteringsstilling som vi–
tenskapelig assistent. Det har dessuten opp
gjennom årene arbeidet en rekke personer, de
fleste leger, som universitets-stipendiater og
som forskningsstipendiater l0nnet av forsk–
ningsråd og forskjellige humanitrere organi–
sasjoner.
Klinisk kemi
i
Norden 4. 1991
