Fra byrette til DNA-teknologi
Klinisk kjemi og klinisk biokjemi på Rikshospitalet i Oslo
TOR-ARNE HAGVE OG ODDVAR STOKKE
Klinisk-Kjemisk Avdeling og Institutt for Klinisk Biokjemi, Rikshospitalet, Oslo
Klinisk kjemi på Rikshospitalet er i all hoved–
sak representert ved to store enheter; Klinisk–
kjemisk avdeling og Institutt for Klinisk Biokje–
mi. Klinisk-kjemisk avdeling med alle sine
rutine-analyser er underlagt Rikshospitalet,
mens Institutt for Klinisk Biokjemi, med ansvar
for forskning og undervisning, tilherer Univer–
sitetet i Oslo. Til tross for adskilt overordnet ad–
minstrasjon, budsjett og teknisk personale er
det et utstrakt samarbeide mellom de to institu–
sjonene, og to av legestillingene er formelt tilk–
nyttet begge steder.
KLINISK-KJEMISK AVDELING
Historien
I 1818 ble detbesluttetat det i Christiania skulle
bygges et statlig hospital for hele landet, som
også skulle vrere senter for utdanning av Ieger.
"Rigets Hospital" ble opprettet i 1826, og har si–
den 1883 hatt nåvrerende plassering. I 1858 ble
bevilget penger til en "prosector og laboratorie–
chef' hvis instruks blandt annet var å "udfere
de chemiske, mikroskopiske og anatomiske Un–
dersegelser som Sygepleien og Undervisningen
krrever"(1). Analysene ble etterhvert utfert i
små laboratorier spredt rundt på hele hospita–
let, knyttet til de kliniske avdelinger.
På slutten av 1940-årene hadde nyvinninger
innen biokjemi og analytisk kjemi åpnet mulig–
heter for å ta i bruk en rekke nye kjemiske analy–
ser i diagnostikk av sykdom. Apparatur og tek–
nikkvar denned blitt så komplisert at det var li–
te hensiktsmessig å ha analysene spredt på de
forskjellige avdelingslaboratorier knyttet til kli–
niske avdelinger. Dermed tvang sentrallabora–
torie-tanken seg frem. I 1953 ble Asbjern Fel–
ling tilsatt som professor i klinisk kjemi og over-
Klinisk kemi
i
Norden 4, /991
lege på det nyopprettede Sentrallaboratorium
ved Rikshospitalet. Laboratoriene ble plassert i
8. etg. i Kirurgisk blokk i lokaler som var bygget
i 1948 og planlagt brukt til sykepleierhybler. I
dag legger avdelingen beslag på hele 8. og 9. eta–
sje samt det meste av 7. etasje (Figur 1). Lorentz
Eldjam var avdelingens sjef fra 1959 til 1977.
Senere har Oddvar Stokke innehatt sjefsstil–
lingen.
Etterhvert som aktiviteten ekte på Sentralla–
horatoriet (fra 1970 kalt Klinisk-kjemisk avde–
ling) kom det en ny yrkesgruppe inn i laboratori–
et, fysiokjemikerne, senere om *'Pt bioingenie–
rer. Ellen Margrete Berg var oversester inntil
Rigmor Staff overtok som sjefsfysiokjemiker i
1963. Siden 1988 har Unni Frerevaag hatt stil–
lingen som sjefbioingenier.
Fig. l. Klinisk kjemi og biokjemi er lokalisert
i
7-11
etasje
i
Kirurgisk blokk.
9
