Undervisningsoppgaver
Klinisk biokjemi og fysiologi er et undervis–
ningsfag for medisinske studenter, med skriftlig
eksamen. Uodervisningen foregår i 4 av studiets
17 terminer og Instituttet har ansvaret for kli–
nisk biokjemi i 3 av disse. I undervisningen del–
tar også Ieger fra rutinesiden. Instituttet er ak–
tivt i den postgradual undervisning ved Univer–
sitetet i Oslo. Viktig er også den kontinuerlig
interne undervisning som foregår i vår felles spi–
sepause for alt akademisk personell ved institutt
og avdeling. Tre dager i uken er det vitenskapelig
program, og de resterende to dager administra–
tivt program eller diskusjon vedmrende rutine–
virksomheten. Hele den samlede akademiske
stab er med på å dekke programmet for under–
visningen. Denne m0tevirksomheten har be–
tydd mye for den interne opplrering, for sam–
hold og felles ideskaping, og for rekruttering og
utdanning av spesialister i faget kliisk kjemi.
Vitenskapelig aktivitet
I alle år instituttet har eksistert, har det foregått
en livlig forskningsaktivitet. Hele den akademi–
ske stab har hatt mulighet til å delta aktivt i
forskning, enten den formelle tilknytning har
vrert til institutt eller avdeling. Tilsvarende har
rutineforpliktelsene vrert fordelt, uavhengig av
arbeidssted.
Forskningsaktiviteten har vrert sentret rundt
bestemte temaer, som har endret seg noe opp
gjennom årene. Konsentrering om bestemte
forskningsområder har sin grunn i at en for stor
spredning lager for små milj0er og vanskelig–
gjeJr veiledningsfunksjonene.
Det er i dag utgått vel1300 vitenskapelige ar–
tikler og 33 doktorgrader fra instituttet, altså
gjennomsnittlig en doktorgrad hvert år.
Svoveljorbindelsers biokjemi.
I den f0rste tiden
var svovelforbindelsers biokjemi et viktig felt på
instituttet. Lorentz Eldjam spilte en viktig rolle
i dette feltet og flere doktorgradsarbeider og
andre viktige bidrag ble levert.
Medjedt stoffskiftesykdommer.
Allerede i 1965
startet interessen for medf0dte stoffskiftesyk-
Klinisk kemi
i
Norden 4, 1991
dommer, et tema som siden har stått sentralt i
lnstituttets historie. Initiativet ble tatt av Lo–
rentz Eldjam med arbeid for å avklare den bio–
kjemiske svikt ved Refsums sykdom. I sarnarbe–
id med Egil Jellum og Oddvar Stokke etablerte
han et bredt analytisk system for å diagnostisere
medf0dt stoffskiftesykdommer. I årenes l0p har
dette resultert i oppdagelsen av 6 tidligere
ukjente sykdommer, samt at systemet kan dia–
gnostisere vel hundre av de vel200 sykdommene
man allerede kjenner. Ut av denne virksomhe–
ten, som ligger
i
grenseland mellom forskning
og rutinediagnostikk, er det kommet en rekke
doktorgrader og vitenskapelige artikler, f0rst
under veiledning av Lorentz Eldjarn, og senere
under Egil Jellum og Oddvar Stokke. Som et
kuriosum kan nevnes at instituttet i 1967 fikk
anskaffet det f0rste gasskromatografi-masse–
spektrometri instrumentiverden dedisert til ru–
tinediagnostikk av sykdommer. Dette instru–
mentet befinner seg i dag på Teknisk Museum i
Oslo.
Utviklingen tilsier at DNA-teknologiske me–
toder i 0kende omfang vii bli brukt i diagnos–
tikk av medf0dte stoffskiftesykdommer. Ved
Instituttet er det nylig startet et prosjekt for
kartlegging av molekylrergenetiske defekter ved
hereditrer tyrosinemi, under ledelse av Eli Anne
Kvittingen. Gjennom dette prosjektet etableres
ulike DNA-teknologiske metoder for bruk i
andre forskningsprosjekter og i rutinediagnos–
tikk ved Klinisk-kjemisk avdeling. Et eksempel
er "mitokondrielle sykdommer", som dreier seg
om defekter i respirasjonskjedens enzymkom–
plekser og er et nokså nytt feltinnen fagområdet
stoffskiftesykdommer. Sykdommene, som er
relativt hyppige, diagnostiseres ved enzymmå–
linger og ved påvisning av defekter i mitokond–
rielt DNA. Instituttet er i ferd med å etablere
disse metodene både for rutine-diagnostikk og i
forsknings0yemed.
Omsetning av fettsyror.
Et sentralt tema i den
f0rste halvpart av instiuttets historie var regule–
ring av intracellulrer transport av fettsyrer, og
srerlig avklaring av carnitinets rolle i denne
sammenheng. Jon Bremer var en dyktig leder
13
