KLINISK-KIEMISK AVD. RIKSHOSPITALET
l 000 000
Antall
analyser
600
000
200 000
1960
1970
1980
Antall
stillinger
100
80
60
40
20
1990
Fig. 2. Utviklingen på Klinisk-kjemisk avdeling de
siste 40 år.
Avdelingens utvikling er illustrert i Figur 2,
somviserat 0kningen i antallanalyser/år er be–
tydelig st0rre enn 0kningen i antall teknisk per–
sonell. Dette må sees på i lys av at automasjon
av klinisk-kjemiske analyser gjorde sitt inntog i
laboratoriet på begynnelsen av 1960-tallet Det
var et stort fremskritt da Skandinavias f0rste
AutoAnalyzer ble installert på avdelingen i
1963. Denne ble etterhvert utbygget til ni–
kanaler. Samtidig startet utvikting av systerner
for automatisk registrering og rapportering av
analyseresultat Det f0rste egenutviklede EDB–
system baserte seg på hull-bånd, som var
"punchet" av analyse-maskinen, og som ble lest
inn på data-anlegget Hukommelsen til data–
maskinen var 16K. Analyse-resultatene kom ut
på daglister og oppdaterte ark, "EDB–
produserte laboratorielister". Avdelingen har
selv stått for videreutvikling av laboratoriedata–
systemet frem til dagens versjon (KKLS) som
dekker de fleste behov i et moderne labo–
ratorium.
10
I 1975 ble det anskaffet en SMA-Plus til er–
statning for den gamle ni-kanaler. SMA-P1us
ble avdelingens arbeidshest frem til1982 da Cli–
nicons PRISMA ble installert Med parallelle
kanaler som kj0res selektivt har PRISMA en
enorm kapasitet (teoretisk opp til 3000 analy–
ser/time) og har stått for ca 500/o av den daglige
produksjon av anlyseresultat PRISMA krever
betydelige tekniske og personellmessige ressur–
ser og skal nå erstattes av mer moderne og rasjo–
nen teknologi.
Nuklerermedisinsk virksomhet ble etablert
av Lorentz Eldjam og S. Chr. Sommerfelt i
1960, som en del av det klinisk-kjemiske reper–
toar. Det f0rste instrumentet som ble tatt i bruk
var en rectilinirer scintiscanner av merket Ame–
rican Nuclear. Etter kort tid kom også et skri–
vende instrument med to stasjonrere detektorer
i bruk. De f0rste unders0kelser som ble introdu–
sert var jodopptak, måling av radiojodekskre–
sjon i urin, PB
131
J i serum, thyreoideascintigra–
fi, Schilling test, renografi samt bestemmelse av
blodvolum. Det ble også meget tidlig gitt
radiojod-behandling.
Overlege Kjell Roatwelt har siden 1968 hatt
ansvaret for den faglige driften av nuklererme–
disinsk seksjon.
STATUS PRAESENS
Avdelingens analyse-repertoareter i dag på ca.
300 analyseparametere og omfattande en rekke
teknisk kompliserte metoder. Totalt utf0res det
ca. 1,1 mill. analyser år. Som en konsekvens av
Rikshospitalets spesialiserte funksjoner og pa–
sientkategorier er andelen 0yeblikkelig-hjelp
analyser usedvanli h0yt, ca. 30 <1/o av totalt ana–
lysetalL Mindre enn 10<1/o er polikliniske pmver.
Laboratoriet har landsfunksjon for utredning
av medf0dte metabolske sykdommer, og for en
del h0y-spesialiserte nuklerermedisinske under–
s0kelser (CBF). Avdelingen har også ansvaret
for nuklerermagnetisk resonans spektroskopi
(MRS) på Rikshospitalets helkropps magne–
tom.
Avdelingen er delt inn i seksjoner, som igjen
er inndelt i arbeids-grupper. Avdelingen har 9
overlegestillinger hvorav 3 har undervisnings-
Klinisk kemi
i
Norden 4, 1991
