![]()
14
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
15
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 16)
(Fortsat fra side 12)
I 1980 kom Coulter med en ny serie instrumen-
ter, Model S Plus, som også tellet trombocytter i
samme kanal som erytrocytter, basert på ulik celle-
størrelse. Flere nye parametere ble også introdusert
i denne serien; RDW (red cell distribution width) og
MPV (mean platelet volume) samt telling av lymfo-
cytter. Prinsippet for lymfocytt-telling var en dis-
kriminering i leukocyttkanalen basert på størrelse,
hvor de minste cellene ble definert som lymfocytter.
I 1983 kom Model Plus IV, som klassifiserte leuko-
cytter i lymfocytter, monocytter og granulocytter
(3-part differensialtelling). Den neste epoken innen
automatisering av celletellinger handler om auto-
matisert differensialtelling.
Skal man kommentere kappløpet mellom
Coulter og Technicon, må det bli at Coulter
hadde en teknisk løsning som fungerte svært
bra som enkanaler, men som var mindre
egnet til karakterisering av ulike celletyper.
Technicon utviklet tekniske løsninger som
var mer åpne for differensiering mellom cel-
letyper, men som fungerte dårligere teknisk
og var mer uhensiktsmessig i rutinesammen-
heng. Og det var vel egentlig ingen åpenbar
vinner.
Det er sannsynligvis en forenkling å beskrive
kappløpet i 60-70 årene bare mellom Coulter og
Technicon. Andre produsenter var også på mar-
kedet. AB Lars Ljungberg & Co markedsførte cel-
letellere for erytrocytter og leukocytter tidlig på 60
tallet. Sysmex hadde utviklet en enkanals celleteller
for erytrocytter og leukocytter (CC 1001) i 1963, kun
markedsført på det japanske markedet. Celletellere
fra Sysmex kom ikke til Europa før i 1972. Sequoia
Scientific (senere kjøpt opp av Abbott) utviklet
tidlig enkle celletellere ment for legekontorer. Det
første instrument fra ABX/Roche kom så sent som i
1983. I midten av 80-åra kom noen av disse og også
andre produsenter, med instrumenter som totalt sett
var fullt på høyde med samtidige instrumenter fra
Coulter og Technicon.
Automatisert differensialtelling – bilde eller
flow?
For de som har erfaring med visuell vurdering av
blodutstryk i en rutinesammenheng, kan det synes
som et mirakel at noe slikt lot seg automatisere.
Mangt kan sies om manuell differensialtelling, men
de fleste vil sikkert være enige i at: det tar tid, det
er ressurskrevende, det er til dels kjedelig (70 til
85 % er normale), presisjonen er dårlig og det kan
være vanskelig å opprettholde kompetanse hos det
nødvendige antall personer. På begynnelsen av
70-tallet var de fleste vanlige celletellinger automa-
tisert, men ikke differensialtelling.
Dette ble et satsningsområde for produsenter
av hematologi-instrumenter, og igjen kan vi se
tilbake på et kappløp om teknologi, tid og marked.
I utgangspunktet var det et problem at de kjente
sammenhenger mellom sykdom og leukocytter kun
var basert på cellenes morfologiske karakteristika,
og spørsmålet var i hvilken grad et instrument
kunne karakterisere cellene akkurat slik som det
menneskelige øye. Det er derfor nærmest som
ventet at de første forsøk på å automatisere dif-
ferensialtelling baserte seg på bilde-gjenkjenning
(pattern recognition) av celler i et utstryk. Allerede
tidlig i 60-åra ble det konstruert instrumenter
baserte på at et videokamera tok bilde av enkeltcel-
ler i et utstryk, at bildene ble digitalisert, og at en
datamaskin sammenlignet bilder av de ulike celler
med lagrede bilder. I 1974 kom Coulter Diff-3 og
Geometric Data Hematrak på markedet, og noen år
senere kom Abbott med ADC 500. Disse instrumen-
tene fikk ingen stor utbredelse, hovedsakelig fordi
de var dyre i anskaffelse, de krevde at det ble laget
blodutstryk og de hadde liten kapasitet. Presisjonen
var dårlig og instrumentene tellet bare 100 cel-
ler, som ved manuell differensialtelling. En annen
viktig årsak var nok også at de fleste produsenter
hadde innsett behovet for å integrere differensialtel-
ling i helautomatiske multiparameter celletellere, og
derfor måtte finne andre teknologiske løsninger. Det
var da snakk om flow-metoder og ikke unaturlig
lå Technicon dermed et hestehode foran de andre
produsentene.
Enzym-cytokjemi
Technicon lanserte i 1974 Hemalog-D, et instru-
ment dedikert for differenisaltelling med kapasitet
på 60 prøver i timen og med høy presisjon fordi
instrumentet tellet 10000 celler i hver prøve.
Klassifisering av leukocyttklasser var, og er fortsatt,
basert på at de ulike subklassene inneholder for-
skjellig mengde av myeloperoksidase, samt at cel-
lene har ulik størrelse. Som for tidligere Technicon-
instrumenter, var det fortsatt behov for hyppige
rekalibreringer. I tillegg viste det seg å være behov
for å kontrollere manuelt uforholdsmessig mange
prøver. Instrumentet var også dyrt i innkjøp og i
drift. Markedet var ikke klar for et slikt instrument.
Det var først i 1981 da Hemalog-D, og Hemalog-8
ble slått sammen til det aller første moderne hel-
automatiske multiparameter-instrument, H6000, at
automatisert differensialtelling i stor skala kom inn
i rutinelaboratoriene.
Det er interessant at Technicon allerede i
1974 markedsførte et prinsipp for differen-
sialtelling som fortsatt og nærmest i uendret
form, brukes i de mest moderne instrumen-
ter. Og at Coulter samme år, og Abbott 4
år senere markedførte instrumenter basert
på bildegjenkjenning, et prinsipp som ble
raskt forlatt.
Status 1990
Med H6000, og etterfølgeren H*1 (1985) var
Technicon nærmest alene om markedet for hel-
automatiske hematologi-instrumenter i 7-8 år. Så
kom konkurrentene og det var da snakk om
instrumenter som i repertoar og kvalitet var sam-
menlignbare med H*1. Cell Dyn 3000 kom i 1988,
Coulter STKS i 1989, Sysmex NE-8000 i 1990 og
Roche Argos 5-diff i 1990. Fra 1990 og frem til nå
er det med de ulike hematologinstrumenter som
med bilmerker; de gjør det samme, men har alle
sine mer eller mindre betydningsfulle særegenheter.
Produsentene markedsfører ofte særegenhetene som
viktige konkurransefortrinn.
For eksempel finnes det på alle nyere instru-
menter fra Technicon (senere Bayer og nå Siemens)
parametre som LUC og MPXI. LUC (large unsta-
inded cells) er som navnet sier store celler uten
myeloperoksidase, og som ikke passer inn i de andre
Utskrift fra Technicon H*1, det første helautomatiske instrument som utførte van-
lige celletellinger, beregnede parametere og differensialtelling.
