![]()
30
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
31
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
normale prøver
Antall (n)
Nøytrofile
y=1,00x-0,84
30
Lymfocytter
y=0,99x+1,00
30
Monocytter
y=0,80x+1,38
30
Eosinofile
y=1,03x+0,08
30
NRBC
y=0,88x-0,33
89
Tabell 2. Sammenligning
av manuell diff (100 celler)
(x) med XE-2100 (y).
Instrumentell metode (XE-2100)
Manuell metode
Celletype
Konsentrasjonsnivå
variasjonskoeffisient
CVa %
Konsentrasjon
variasjonskoeffisient
CVa %
nøytrofile
ca. 3*109 /L
5
ca. 4*109 /L
9
lymfocytter
ca. 2*109 /L
4
ca. 2*109 /L
18
monocytter
ca. 1*109 /L
6
ca. 0,6*109 /L
33
Tabell 5. Analysevariasjonen for noen celletyper ved instrumentell og manuell telling.
Vedlikehold av kompetanse
Kompetansen opprettholdes og vedlikeholdes ved
at godkjent personell rutinemessig vurderer uts-
tryk og ved at bedømmerne deltar i intern- /
eksternkontrollprogrammet.
Rutinemetode
Rutinemetoden for manuell telling utføres forenklet
i henhold til NCCLS dokument H20-A. En person
teller hundre celler i ett utstryk. Variansanalyse (5)
viser at forbedring av analysekvaliteten, CVtotal,
ved å øke antall celler som telles fra 100 til 200
i ett eventuelt to utstryk, er relativt liten (tab.1).
Manuelle tellinger er særdeles personell- og tid-
krevende, så forenklingen er også gjort ut fra et
kostnad/nytte synspunkt. Erfaringsmessig er det
godt samsvar mellom manuell og instrumentell dif-
ferensialtelling (fig 2)
Instrumentell differensialtelling av
leukocytter:
Det ble skrevet prosedyrer for analysene, godkjen-
ning av prøvesvar, kvalitetskontroll og for bruk og
vedlikehold av instrumentene og det ble utarbeidet
prosedyrer og systemer for kvalitetssikring og opp-
læring og godkjenning av bioingeniører/teknisk
personell.
Sammenligning av manuell og instrumentell
differensialtelling
Metodesammenligning (tab 2) ble brukt for å veri-
fisere den instrumentelle differensialtellingens spor-
barhet. Passing Bablok regresjon ble benyttet som
statistisk metode.
Flagg/meldinger
Instrumentene kan i liten grad kvantifisere morfo-
logisk avvikende eller umodne celleformer, men de
rapporterer flagg og ”scatterplott”. Disse flaggene
og plottene må vurderes og tolkes, og laboratoriet
har satt kriterier og grenser for når det er ønskelig
å følge opp en instrumentell differensialtelling med
manuell vurdering i blodutstryk (tab 3). Kriteriene
og grensene er satt på bakgrunn av instrument flag-
gene/plottene og funnene i blodutstryk. Tabell 4 viser
hvordan instrumentene rapporterte flagget Blast? og
funn i blodutstryk i 62 prøver fra leukemipasienter.
Analysekvalitet
Moderne hematologiinstrumenter er effektive og tel-
ler et stort antall celler av hver type. Dette gir raskere
og mer presise analyseresultater enn manuell telling
(tab 5). En vinn/vinn situasjon oppnås når bestilling
av differensialtelling/blodutstryk oftest besvares med
instrumentell differensialtelling og med manuell
klassifisering og vurdering når det er ønskelig og
nødvendig.
Kvalitetskontroll
Tre kvalitetskontrollsystemer anvendes daglig til
intern kontroll av instrumentene. Ordinær kom-
mersiell kontroll analyseres og resultatene vurderes
i forhold til oppgitte grenser. Tre humane prøver
analyseres for å overvåke at forskjellen mellom
analyseresultater oppnådd på to instrumenter ikke
overskrider tillatt avvik. I tillegg benyttes instru-
mentenes kontrollsystem basert på Bulls algoritme
som sammenligner beregnet vektet gjennomsnitt
av batcher av analyseresultater. Kontrollgrensene er
delvis hentet fra litteraturen (6) og delvis basert på
erfaring.
Vi har ikke funnet et kommersielt tilgjengelig
eksternt kvalitetskontrollprogram for instrumentell
telling av erytroblaster og har derfor selv etablert et
program der vi sender humane prøver til eksterne
samarbeidende laboratorier 4 ganger per år. For
øvrig deltar laboratoriet i hematologiprogrammet til
NOKLUS.
Laboratoriet ble akkreditert for differensialtellinger
i 2005. Veien har vært lang, ressurskrevende og
utfordrende. Prosessene har til tider vært frustreren-
de, men også veldig morsomme og lærerike. Kanskje
kan dette gi andre laboratorier lyst til å prøve?
Referanser
1) National Committe for Clinical laboratory stan-
dards. Referance Leukocyte Differensial Count
(Propotional) and Evaluation of Instrumental
Methodes. NCCLS Document H-20A, vol.12,
No1, Approved Standard 1992, Villanova, PA,
USA.
2) Equalis, “Rekommenderad rutinmetod för
standardiserad morfologisk klassificering och
bedömning av celler i blodutstryk”. versjon 1,0,
2000.
3) Birgitta Swolin, “Ackreditering av morfologisk
klassifisering och bedömning av celler i blodut-
stryk “. Swedac.
4) Cartwright GE. Diagnostic laboratory haemato-
logy. New York, Grune & Stratton, 1968.
5) Skjøtt GM, Mossing B, Kleven R, Bråten K,
Helgesen I. “Kvalitetssikring/akkreditering av
maskinell og manuell diff ”. Prosjektoppgave
HIO 2002-2004.
6) Lunetzky ES, Cembrowski GS. Performance
characteristics og Bulls’s multirule algorithm for
quality control of multichannel haematology
analysers. Am J Clin Path 1987; 88: 634-638.
WBC+DIFF+NRBC
m/ suspectflags og Abn.
flags
Alarmgrense/Qflag
Hvilke resultat
skal holdes
tilbake
Hva gjøres
Blasts?
Qflag
≥
100
Diff
Lag alltid utstryk.
Imm Gran?
WBC
≤
3,0: Qflag
≥
100
WBC
≥
3,1: Qflag
≥
200
Gi ut svar på diff, men
lag og
bestill utstryk.
UNNTAK:
Pasienter fra N3POL, S11POL,
S11 og tilhørende DNR trenger man ikke
å lage utstryk på. På disse pasientene er
det viktigst å få vite svar på nøytrofile
pga cytostatikabehandling.
Lymfocytter > Nøytrofile
Diff
Lag utstryk.
Se mer informasjon under
regel 13
, her
står
unntakene.
Tabell 3. Utdrag fra prosedyren ”Regler for godkjenning av prøvesvar på XE-2100”.
Funn av blaster/-
promyelocytter i
blodutstryk
Ikke funn av blaster/-
promyelocytter i
blodutstryk
Blasts?
36
9
- Blasts? (meldingen Blasts?
ikke uttrykt)
17
0
Tabell 4. Instrumentflagget
Blasts? og funn i blodutstryk i
62 prøver fra leukemipasienter.
(Fortsat fra side 29)
