Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 19, 2007 - page 16-17

16
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
17
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
populasjonene i en 5-part differensialtelling. En kan
jo fundere på om LUC i utgangspunktet var et pro-
blem som ble løst ved at den ble markedsført som
en potensielt nyttig parameter? Det er publisert en
rekke studier som viser at LUC ikke har noen prak-
tisk nytte i tillegg til andre vanlige hematologiske
parametere. MPXI (mean peroxidase intensity) er et
mål på gjennomsnittlig mengde peroksidase i neu-
trofile granulocytter. Etter at denne parameteren ble
lansert har antallet diagnostiserte tilfeller av mye-
loperoksidase-mangel blitt mangedoblet. På den
annen side er dette en tilstand uten symptomer og
uten klinisk relevans. Og diagnosen stilles altså bare
på laboratorier som har Technicon-instrumenter.
I Technicon-instrumentene blir hemoglobinin-
nhold i hver enkelt erytrocytt bestemt, CHCM (i
motsetning til MCHC hvor cellulært hemoglobinin-
nhold er beregnet på basis av B-hemoglobin og
B-hematokritt). Dette har vist seg å være en nyttig
parameter, ikke minst i forbindelse med lipemi hvor
B-hemoglobinmålingen blir unøyaktig. I et slikt
tilfelle kan korrekt B-hemoglobin beregnes ut fra
CHCM.
Både Coulter, Abbott og Sysmex var tidlig ute
med påvisning av kjerneholdige røde blodlegemer,
i første omgang som en kommentar og etter hvert
kvantitert. Dette er en parameter som det på de
fleste laboratorier sannsynligvis er sjelden bruk for,
men som nå har blitt en standardparameter på alle
de mest moderne instrumenter.
Som en konsekvens av at et stort antall celler
blir tellet i hver prøve, har det kommet flere nye
parametre som sier noe om fordeling av cellepo-
pulasjoner. RDW (red cell distribution width) er et
mål på spredning av erytrocyttvolum. Det har vist
seg å være en nyttig parameter ved diagnose og
behandling av jernmangel. Det samme gjelder HDW,
hemoglobin distribution width. MPV (mean platelet
volume) og PDW (platelet distribution width) har
betydning ved vurdering av trombocytopeni fordi
store plater er mer aktive enn små.
Konsolidering, telling av retikulocytter og
immuntyping
Fra 1990 kom et tiår med hovedsakelig konsolide-
ring innen utviklingen av automatiserte hematolo-
gi-instrumenter. Det dreiet seg mest om forbedringer
og til dels fokusering på nye særegenheter. Det mest
betydningsfulle var automatisering av retikulocytt-
tellinger. Manuell telling av retikulocytter er svært
unøyaktig, hvilket har vært kjent i alle år. Det er
publisert presisjon i størrelsesorden 40-75 % hvilket
betyr at manuell telling av retikulocytter nærmest
er ubrukelig i en klinisk sammenheng. I 1988 kom
Sysmex med det første instrument (R-1000) for tel-
ling av retikulocytter, basert på flow-cytometri og
farging av RNA. Instrumentet fikk stor utbredelse.
I løpet av tiåret kom alle de aktuelle instrumenter
(Coulter GEN-S, Abbott Cell Dyn 4000, Sysmex
SE-9000, Roche Pentra 120) med kanaler for
retikulocytt-telling med presisjon i størrelsesorden
5-6 %. Som del av reticulocytt-telling beregner
også noen av dagens instrumenter (Abbott CD
4000/Saphire, Sysmex 2100) blant annet hemo-
globininnhold i reticulocytter (CHr) som sammen
med en parameter som prosentandelen hypokrome
celler (%HYPO) synes å være nyttig ved utredning
av jernmangelanemi, ikke minst ved nyresvikt og
ertropoietinbehandling.
De nyere instrumenter baserer tellinger i mer eller
mindre grad på flow-cytometri. Det har derfor vært
flere forsøk på å etablere typing av celler merket
med antistoff mot karakteristiske membranprotei-
ner. Technicon markedsførte så tidlig som i1986 et
kit for typing av CD4 og CD8 positive lymfocytter
på H*1. Dette var i en periode med betydelig fokus
på kontroll av HIV-positive pasienter, hvor CD4/
CD8 er en viktig parameter og prognostisk faktor.
Applikasjonen fikk ingen stor utbredelse, sann-
synligvis fordi det var dyrt og temmelig tid- og
ressurskrevende. Kitet ble i løpet av få år trukket
tilbake. Coulter utviklet og annonserte i perioden
1997-98 en applikasjon for typing av CD4/CD8-
celler på Gen-S. Dette ble åpenbart aldri markeds-
ført. Cell Dyn 4000 kom i 1999-2000 med telling av
trombocytter basert på CD 61, fluorescens og flow-
cytometri. Abbott markedsførte i 2003 applikasjon
for typing av CD3, CD4 og CD8 positive celler.
Man må anta at alle produsenter av helautoma-
tiske hematologiinstrumenter er i ferd med å utvikle
metode for immuntyping av celler og at dette vil
være et prioritert utviklingsområde i kommende år.
Det er interessant hvor parallell og samtidig
utviklingen av ny teknologi og etableringen
av nye analyser har vært for de ulike pro-
(Fortsat fra side 15)
dusenter. En ny parameter lanseres nærmest
samtidig på de ulike instrumenter. Kanskje
har dette noe å gjøre med at ekspertisen ofte
hopper fra et firma til et annet. ABX (kjøpt
opp av Roche i 1990) ble etablert i 1983 av
tre personer som tidligere hadde jobbet hos
henholdsvis Technicon og Coulter. Cell Dyns
MAPPS-teknologi ble utviklet av en person
som mange år tidligere var sentral i utvik-
ling av Technicons hematologiinstrumenter.
Instrument versus mikroskop
I alle år har et viktig spørsmålet vært om instru-
mentene er gode nok og på høyde med manuelle
metoder. Dette har nok særlig vært et tema for
kliniske hematologer hvis viktigste arbeidsredskap
er øyet og mikroskopet. I dag gjøres telling av ery-
trocytter, leukocytter, trombocytter og retikulocytter
stort sett bare automatisert, ikke minst på grunn av
høy kvalitet, høy effektivitet og lite ressursbehov.
Når det gjelder differensialtelling er svaret mer
komplekst. For å sitere overlege Liv Theodorsen
(DNR) som var den mest aktive i Norge innen
automatisering av celletellinger i 70-90 åra;
instru-
mentene er gode nok ved telling av normale prøver,
men har betydelige begrensninger ved patologi.
Det
er naturlig at det er slik. De fleste hematologiske
tilstander er fra tidligere karakterisert ved morfo-
logiske endringer i cellene som er helt forskjellige
fra de kriterier de ulike instrumentene baserer seg
på ved for eksempel differensialtelling. Et eksempel
er FAB-systemet for klassifisering av leukemier. Et
instrument vil aldri kunne karakterisere celler sva-
rende til FAB-systemet. På den andre side synes det
også å være enighet om at instrumentene med sine
mange varslinger om at noe er uvanlige er gode
nok til å rapportere
at det er patologi
, men altså
ikke hvilken patologi
. En del prøver må da vurderes
visuelt, men antallet er i de fleste laboratorier for
analytisk hematologi såpass lite at det ikke er noe
problem. Sysmex markedsførte allerede i 1990 en
linje instrumenter (koblet sammen) som automatisk
lager blodutstryk når det meldes patologi etter auto-
matisert differensialtelling. Et slikt oppsett hører
sannsynligvis bare hjemme i de svært store labo-
ratorier. En annen trend er at andre karakteristika
enn morfologi får økende betydning ved diagnose
av hemaotologiske sykdommer. Ved klassifisering
av leukemier er subtyping av leukocytter og pato-
logiske celler nå rutine. Til dette brukes stort sett
tradisjonell flow-cytometri. Det er ikke vanskelig å
tro at dette er analyser som i løpet av få år vil bli
automatisert, kanskje endog på de vanlige helauto-
matiske hematologiinstrumenter.
Hva skjer i morgen?
Det tok 230 år fra Leewenhoeck for første gang
så blodlegemer til man manuelt kunne telle celler
på en rimelig sikker måte. Det tok deretter 50 år
å konstruere et instrument som kunne telle celler.
Det tok så 30 år før man kunne immuntype cel-
ler og ytterligere 10 år før helautomatisering av
celler var mulig. Den teknologiske utviklingen de
siste 5-10 år har gitt uventet lite nytt. Ryktene fra
industrien sier at vi nærmer oss tiden for ”the end
of conventional hematology” ved at det i løpet av
få år kommer instrumenter som baserer seg på helt
ny teknologi, for eksempel tredimensjonal høyopp-
løselig bildegjenkjenning? Det skal bli spennende
å se hva eventuell ny teknologi medfører av nye
diagnostiske muligheter.
Litteratur
Kildene til denne artikkelen er for det meste skrift-
lig informasjon fra de ulike produsenter og distri-
butører i form av brosjyrer og artikler publisert i
produsentenes egne trykksaker, artikler publisert
i ordinære tidsskrifter, og lærebøker innen medi-
sinsk teknologi, medisinsk biokjemi og hematologi.
Informasjon om kilder kan fåes hos forfatteren.
Foto: Henrik Alfthan
1,2-3,4-5,6-7,8-9,10-11,12-13,14-15 18-19,20-21,22-23,24-25,26-27,28-29,30-31,32-33,34-35,36-37,...48
Powered by FlippingBook