statusrapport forNordisk referanseintervallprosjekt
PÅLRUSTAD
status
pr~veinnsamling/måling
Prosjektet går sin gang, om enn noe saktere enn vi
hadde häpet, men raskere enn fryktet. At Sverige
avmange grunner ble hengende litt etter forsinker
muligens noe, men det er har ikke så stor betyd–
ning for gjennomfjjrelsen. Ved denNordiske kon–
gress i Bergen på forsammeren kom prosjekt–
gruppen sammen og status i de ulike land var da
som f!l!lger:
Pr. l. juni haddeman i alle land unntatt Sverige
sendt ut rekvisita og referansematerialer til de
deltagende laboratoriene slik at det praktiske
arbeid med innsamling av referanseprjjver og
analyse kan utf!l!res. Sverige vil gj!l!re dette på
ettersommeren, slik at laboratoriene kan bli ferdig
til nyttär. Dette blir dermed en ny frist for alle lan–
dene (og laboratoriene). I Norge har ca lO labora–
torier allerede returnert prjjver for sentraJ arkive–
ring, de fleste av disse er nok ogsä ferdige med
analysearbeidet. Pr l. juni var 9 av 29 laboratorier
i Danmark enten ferdig med eller hadde begynt
pr0vetaking. 3 laboratorier (jnsker ä mäle ogsä
ferske plasmapr!l!ver. På Island ville man utf0re
prjjvetaking og analyse i
l!~!pet
av h!l!sten. Finland
ligger godt an uten at vi vet eksakt hvor mange
som er klare til ä registrere data.
Registreringsprogrammet.
Mange laboratorier venter utåtmodig på registre–
ringsprogrammet for innrapportering av data og
med god grunn. Det er nä besluttet at laboratori–
ene skallaste ned dette programmet fra prosjek–
tets hjernmeside på Internett (ca 1Mb), registrere
sine data i ro og mak, kontrollere at alt er korrekt
og returnere dataene via E-mail for automatisk
sentraJ registrering. Det er mange grunner til at
dette har tatt tid, en av dem er at vi har syntes det
har vrert viktig ä gj!l!re programmet så bruker–
vennlig som mulig. Den f!l!rste versjonen av
programmet er prjjvd ut. Etter store endringer er
versjon 2 klar for utpr!l!ving (pr. 30. august venter
man på lisenser for programmet fra USA). Del–
tagerue er tidligere forespeilet at metadedata
14
registrert i Labquality's database skulle overf!l!res
til vår database. Fordi registreringsprogrammet
skal lastes ned fra Intemett, er det vanskelig ä
gjennomfjjre dette. Hvert laboratoriummå derfor
registrere dataene på nytt i vår database. Jeg tror
ikke dette vil medfjjre stor ekstrabelastning for
laboratoriene, kodene blir de samme som er brukt
hos Labquality.
Siden begynner en fase hvor de registrerte data–
ene skal valideres, både for feilregistreringer og
for njjdvendig analytisk kvalitet for bruk til ä
beregne felles referanseintervaller. Til kongressen
i Bergen foreslo Per Hyltoft Petersen kriterier
basert på biologisk variasjon som vii vrere et godt
utgangspunkt. Men det er vanskelig ä forutsi de
endelige kriterier, de vii avhenge av den kvalitet
det ermu
!i
g ä oppnä etter ä ha justert svarene ved
bruk av prosjektets kalibratar CAL. När en st(jrre
mengde data er registrert sentralt, vil prosjekt–
gruppen komme sammen for ä fastslå prinsippene
både for tilbakemelding til laboratoriene og for
kvalitetskriterier. Nils J!l!rgensen i Danmark har
påtatt seg oppgaven ä tilrettelegge dataene slik at
de endelige beregninger kan finne sted. När data–
basen er renset for de data som ikke skal benyttes
ved beregning av referanseintervaller, skal Veli
Kairisto, Finland vrere ansvarlig for en evaluering
av de faktorer som kan betinge sreregne referan–
seintervaller, og beregne disse.
Enzymene
En srerlig oppmerksomhet må vi vise enzymene.
De nye enzymmetodene forAmylase, LD ogALP
vil kreve helt nye referanseornräder. Det er
meningen at dette prosjektet skal fremskaffe
disse, men fordi ikke alle laboratorier disponerer
IFCC-kompatible metoder og fordi kanskje ikke
CAL vii fungere godt nok som en felles kalibra–
tor, kan det hende at vi må utf(jremälingene på en
eller flere av disse enzymene på noen sentrate
laboratorier ved ä bruke de innsendte frosne pr!l!–
vene. Nordisk Forening for Klinisk Kjemi har
sagt seg villig til ä bevilge penger til dette formäl
KliniskKjemi
i
Norden 3 2000
