svensk. Jeg mener det er viktig at det innen en
nordiskorganisasjon brukes nordisk språkoffisielt,
og i så stor grad som mulig i praksis. Det er
forståelig at det innen en organisasjon kan v<ere
vanskelig åbrukedet som for en selv er 3. eller 4.
språk. Problemet må taes på alvor og det kan
selvsagt lpses. Påden ene siden kanman iFinland
og Island prpve å velge representanter som
behersker et nordisk språk til ådelta iNFKK-fora.
Sporsmålet er vel hvor stor vekt det skallegges på
et slikt kriterium i forhold til andrekvalifikasjoner?
På den annen side må man innen NFKK (Styret,
arbeidsgrupper) v<erebevisstat nyanser inne språ–
ket kan v<ere viktig. Kanskje bprman i stprre grad
Iage korte oppsummeringer på engelsk. Ledere av
arbeidsgrupper og mote-ordstyrere bpr v<ere seg
dette bevisst. Jeg håper at språkforskjellene ikke
vii ha negativ innvirkningpåutviklingen innendet
nordiske samarbeidet.
Jeg mener NFKK skal fremstå som en aktiv og
synlig interesseorganisasjon for sinemedlemmer.
Informasjon blir da et npkkelord. Klinisk Kjemi i
Norden er i denne sammenheng et av de mest
vellykkede prosjekter innen NFKK. Jeg vii nok
en gang fokusere på den avgjprende innsats
hovedredaktprKristofferHellsinghargjort for drif–
ten av KKN. Han
er
KKN. Jeg håper at
annonseinntektenevii vedvareog at en rekkekolle–
gers entusiasme vii opprettholdes slik atKKNkan
fortsette sin stpkurs fremovermedKristofferHell–
sing ved roret.
Jegmener det er åpenbart at faget klinisk kjemi
vii endre seg betydelig de kommeode år. Ny tek–
nologi, mindre pkonomiske ressurser, pkende pri–
vatisering, rekrutteringsproblemer, endret organi–
sering av det offentlige helsevesen generelt og
innen sykehus spesielt er forhold som med
sikkerhet vii prege hverdagen vår de kommeode
år. Hva blir såNFKK's rolle i denne utviklingen?
Det synes som om den politiske og organisatori–
ske utvikling som påvirker faget klinisk kjemi på
mange måter er lik innen de nordiske land. Men
ikke samtidig. I Norge heter det seg at vi alltid
kommer noen år etter svenskene (det gjelder dog
ikke for OL). Vi liker det ikke. Kanskje er privati–
seringen innen laboratoriefagene et eksempel på
det. Jeg tror ikke det er enkelt å samarbeide om en
slik sakpå tvers av landegrensene.Det ermuligens
åpenbart,men bare for at også jeghar sagt det; jeg
76
mener at NFKK ikke har noen prim<er rolle i det
politiske spillet. Men, på den annen side har vi
innen kliniskkjemi et markedsforingsproblem, og
her har NFKK en oppgave. Vi bpr begynne med
spesialitetens navn. Vet politikere, byråkrater og
andre beslutningspersoner hva
klinisk kjemi
er?
Vi har vel alle opplevd de blanke ansikter som
mpter oss når vi forteller at vi jobber med klinisk
kjemi? Jeg mener at vi i forste omgang bor for–
andre navnet på spesialiteten slik at det entydig
forrnidler at det er snakk om en
medisinsk
spesia–
litet Jeg vet at iDanmark heter nå legespesialite–
ten «Klinisk biokemi>>. INorge ble detbesluttetat
spesialitetens navn skulle v<ere «Kliniskbiokjemi>>,
men vedtaket ble omgjort? Jeg håper atman iNor–
den innen kort tid kan bli enige om å kalle spesia–
liteten
«Medisinsk biokjemi».
Jeg menerat man i norden ikke er flinke nok til
åetablere samarbeid innen forskning og utvikling.
I «policy-dokumentet>>som ble utarbeidet av en
NFKK-arbeidsgruppe i 1993bledet nettopp fokus–
ert påat dette kanskje er den viktigste oppgave for
NFKK (4). Dengangen såmankanskjeNFKKkun
som en koordinator. Nå er situasjonen endret i og
med etableringen avNorfond. NFKK kan nåmer
direkte v<ere med å stimulere, initiere og stptte
pkonomisk nordiske samarbeidsprosjekter innen
forskning. Jeg håper at nordiske kolleger er seg
bevisst de patensialer som ligger i Nordfond, og
at fondet vii fpre med seg okt nordisk forsk–
ningssamarbeide også etter at det er brukt opp.
Jeg menerat valget av Ebba Nexo til å overta
den gule ledertrpyen er s<erdeles lykkelig.
Jeg håper hun får en like hyggelig og interes–
sant tid i formanossetet som det jeg har hatt. Jeg
pnskerNFKKmed sitt nyeStyre Iykke til påveien.
Referanser
l .HagveTA. Jeg lover og sverger. KliniskKjemi iNor–
den 1995; 3: 79
2. Seglen PO. Siteringer og tidsskrift-impakt som kva–
litetsmål for forskning. Klinisk Kjemi i Norden 1995;
2: 59-63
3. Hagve TA, Stokke O. SJCLI - hvor står vi og hvor
går vi?SJCLI i nordisk og internasjonal sammenheng.
Klinisk Kjemi i Norden 1993; 3: 10-3
4. Nilsson-Ehle P. Nordisk förening för klinsk kemi -
vital45 åring. Klinisk Kjemi i Norden 1993; 2: 5-9
Klinisk Kemi
i
Norden 3.
J
998
