genier, kontorleder og en representant for
personalet deltar.
5. avdelingsrådet behandler alle viktige saker,
men gjer
ikke
vedtak. Eventuelle vedtak fat–
tes av
avdelingsoverlegen.
6. analytiske seksjoner: Seksjonene har sek–
sjonslege med ansvar for det
medisinske inn–
hold
i seksjonen. En bioingenier har
ansvaret
for driften av seksjonen
(seksjonsleder).
7. alleseksjoner har sitt eget
seksjonsbudsjett.
Budsjettene (personell, utstyr, forbruk) utar–
beides og undertegnes
både
av seksjonslege
og seksjonsleder.
Budsjett- og virksomhetskontroll har vrert vik–
tige styringselementer:
l.
oversikter over total- og seksjonsbudsjett er
tilgjengelig månedlig eller etter behov. Srerlig
viktig har detaljerte, måndelige oversikter
over all bruk av overtid vrert.
2. analysestatistikk for avdeliogen og seksjone–
ne foreligger både månedlig, kvartalsvis og
årlig.
3. realkostnad for alle analyser kan beregnes
lepende.
4. regnskaps- og analysestatistikk danner
grunnlag for
f.
eks. om en analyse b0r auto–
matiseres eller ikke.
lkke-avdelingsrelaterte forutsetninger er van–
skelige å måle. Noen av disse forutsetningene er
imidlertid av betydning:
l.
tilstrekkelig pålitelig sentralt regnskap som er
tilgjengelig tilstrekkelig ofte (månedsregn–
skap). Dette har ikke vrert helt tilfredsstillen–
de, og har hemmet arbeidet.
2. tilstrekkelig pålitelig drift av, og et tilstrekke–
lig nivå på informasjonsteknologien (hen–
siktsmessig svarrapportering f. eks. elektro–
nisk "postkasse", haste-rutiner, akseptabel
svar- og responstid etc.).
En 0nskelig, men fremdeles bare delvis eksis–
terende forutsetning er en tilstrekkelig budsjett–
frihet med innlagt
inntektsside.
FAGLIGE GRUNNER FOR
RASJONALISERING.
Det er andre,
rentfoglige
grunner for rasjonali–
seringsarbeid innen klinisk kjemi. Slike grunn-
Klinisk kemi
i
Norden 3, /991
der er bl. a. vurderinger som tildels griper inn i
driftsopplegget i de kliniske avdelingene.
Er de nåvrerende rekvisisjonsrutiner for
klinisk-biokjemisk utredning hensiktsmessige?
Tas det for få, for mange, eller uegnede pmver
for biokjemisk utredning av pasientene?
Er der variasjon i bruk av klinisk-biokjemisk
utredning mellom
- sammenlignbare avdelinger?
- sammenlignbare sengeposter?
- Ieger innenfor samme spesialitet?
Er bruk av 0H tilpasset sykehuset som sen–
tralsykehus eller regionsykehus (lokalsykehus er
i
denne
sammenheng å betrakte som del av
"overordnet" sykehus)?
B0r det vrere et "konstant" forhold mellom
OJo
0H-innleggelser og% 0H-rekvisisjoner, av–
hengig av sykehusets oppgaver?
B0r det tilstrebes "pakker" for de ulike pasi–
entkategorier?
Dette vet vi ikke.
Men fordi der
er store forskjeller mellom ulike sykehus, er det
grunn til å håpe at erfaringer med ORO-sys–
temet (et system der alle pasienter klassifiseres i
ca.
470
"diagnose relaterte grupper" og alle
utrednings- og behandlingskostnader helastes
pasientene og kostnadene for de enkelte diagno–
ser kan beregnes), intern debitering, bedre kom–
munikasjonsmuligheter pga. bedre informa–
sjonsteknologi og andre forsek i sykehussekto–
ren vil gi et bedre grunnlag for vurdering enn vår
"synsing" hittil.
KONKWSJONER:
Hovedhensikten med rasjonalisering innenfor
laboratorievirksomhet b0r ideelt vrere tosidig:
l.
Frigj0re ressurser for å kunne videreutvikle
kompetanse som er n0dvendig for å kunne bed–
re den medisinske service. Om dette har lykkes
er usikkert.
2. Redusere (relativt eller absolutt) kostnade–
ne for pasientutredning, både for innlagte pasi–
enter, og pasienter i primrer- og spesialisthel–
stjenesten. Dette har langt på vei lykkes.
'I
hvilken grad det har lykkes å forene disse til–
dels motstridende målsettingene er vanskelig å
avgj0re. Det er en viktig erkjennelse at den f0rs–
te målsettning er vanskeligere å oppfylle enn
den siste.
9
