TABELL2
Utdrag av virksomheten ved LKB i 1983, 1989 og 1990.
Reell*
Reell*
Kostnadsberegninger
1983
1989
endr(o/o)
1990
endr(?)
Budsjett sykehuset (mill.)
633
1.148.
27.8
1.158.
-4.2
LKB-brutto/ HS brutto ('Vo)
3.9
3.6
-0.3
3.5
-0.1
Kostnad per pas.(lOOO kr)
17.5
23.0
-10.8
24.
-0.1
Kostnader per analyse (kr)
20.45
25.65
-13.1
26.
-4.8
"Spart'' per utfart analyse (kr)
3.38
1.29
* Tallene heregnet etter prisindeks 1.41 for 1989/ 1983 og 1.05 for 1990/ 1989.
Personell og personellforbruk*
1983
1989
Okning(%)
Overleger**
3
5
ca. 60
Ass.leger
2
2
Biokjemikere
2
2
Bioingenierer
60
81
35
lngenierer
6
9.3
60
Vaskeromsbetjening
4
4
* Ingen endring i stillingsantall 1990/ 1989
** l stilling i 1983 og 2 stillinger i 1989 er bistillinger
Fordelingav brukte bioingenierårsverk
1983
1989
- adm. arbeid
2
4
- pmvetakning/ pmveadm.
14
25*
-vakttjeneste/ beredskap
14
16
- rent analyse-arbeid
30(50'Vo) 36(45'Vo)
*eket pmvetaking ved HS-poliklinikkene utgjer ca. 50
'Vo
av denne ekning
ne registreres i perioden. Det ble rekvirert mar–
kert frerre elektrolytt-og andre "enkle" analyser
med en markert 0kning i analyser som
f.
eks S–
ferritin og S-prostataspesifikt antigen og andre
"kompliserte" analyser. Dette henger bl.a. sam–
men med en tilsiktet "styringseffekt" ved å en–
dre analysesekvensene (rekkef0lge) på rekvisi–
sjonsskjema, 0ket informasjon etc. Slike end–
ringer kompliserer sammenligningene, og
eventuelle rasjonaliseringsgenvinster må derfor
vurderes ut fra lengre perioder enn
l
år.
ERFARINGER OM EFFEKTEN AV
RASJONALISERING FOR ULIKE
PERSONELLGRUPPER VED LKB.
Rasjonaliseringsarbeid vii kunne påvirke arbe–
idsforholdene for alle personalkategorier i av–
delingen. Dette har fått ulika konsekvenser for
de forskjellige personellgrupper ved avdeling–
en.
Klinisk kemi
i
Norden 3, 1991
l.
Leger, biokjemikere og ingeni0rer har ikke
fått endret arbeidsområde, men fått en 0ket
belastning pga. 0kning i antall analyser og
krav om 0ket "tilgjengelighet".
2. Bioingeni0rene har fått sitt arbeidsområde
endret. Det er blitt en relativ 0kning i pmve–
taking, pmveadministrasjon og vakttjeneste,
og EDB-registrering har gjort de gamle ma–
nuelle arbeidsoperasjonene overfl0dige. Pga.
0ket automasjon er det blitt mer elektronikk,
vedlikehold og "knottologi", mindre kjemi
og biologi. Pasientnavn er erstattet av per–
sonnummer. Dette har kanskje skapt en viss
avstand til pasientene?
3.
Kontorpersonellet har fått en betydelig end–
ring i arbeidsområdet pga. omlegging til sen–
tralisert EDB-registrering av alle rekvisisjo–
ner, unntatt 0H-rekvireringer. Arbeidet er
blitt mer ensformig med 0ket arbeidstid ved
EDB-terminaler.
7
