Medisinsk rasjonalisering
RASJONALISERING INNENFOR KLINISK KJEMI.
MIKAEL FARSTAD
Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland sykehus, 5021 Bergen
Klinisk kjemi er den medisinske spesialitet som
omfatter studiet av de biokjemiske prosesser
hos menneske ved helse og sykdom.
Spesialitetens hovedfunksjon er å
ve/ge et
biokjemisk underseke/sesrepertoar
avpasset et–
ter det medisinske behov og tilgjengelige ressur–
ser, s0rge for at
undersekelsene utjeres på en
kvalitetsmessig betryggende måte,
og s0rge for
at
resultatene presenteres på en hensiktsmessig
måte
for den rekvirerende lege, eventuelt
gi råd
om tolkningen.
Klinisk-biokjemisk utredning (inkludert he–
matologi, immunologi og endokrinologi) av pa–
sienter innlagt i sykehus utgj0r ca. 600-800 mill.
kroner pr. år på landsbasis. Sentrallaboratorie–
nes budsjett utgj0r ca. 3.5-4.5
OJo
av sykehusenes
totalbudsjetter i Norge. Fordi dette også omfat–
ter poliklinisk aktivitet, er det vanskelig å gi en
helt n0yaktig vurdering av kostnadene av kli–
nisk-biokjemisk utredning for pasienter inn–
lagt i sykehus.
Reduksjon av kostnadene for klinisk-biokje–
misk utredning av pasienter, både innlagte i sy–
kehus og polikliniske pasienter, er et 0nske fra
sykehuseiernes side. Om dette er akseptabelt
og/eller 0nskelig ut fra et faglig synspunkt, må
det sees i sammenheng med:
l.
I hvor stor grad utnyttes midlene på en fag–
Hg forsvarlig måte i en best mulig utredning av
pasientene?
2. Vii en rasjonaliseringsgevinst kunne utnyt–
tes i en bedre pasientutredning?
Viktige forutsetninger for slike vurderinger
vii bl.a. omfatte f0lgende sp0rsmål:
l.
Skjer det, eller har det skjedd endring i for–
delingen mellom polikliniske pasienter og inn–
lagte pasienter?
2. Skjer det eller har det skjedd en endring i
Klinisk kemi
i
Norden 3, /99/
fordelingen mellom vanlig hastegrad og 0ye–
blikkelig hjelp?
3. Kan effektene av prisutvikling/10nnsutvik–
ling beregnes riktig og vektes i forhold til andre
faktorer?
Disse sp0rsmålene er tildels meget vanskelige
å besvare, srerlig fordi neppe noe sykehus har
tilstrekkelig pålitelige statistiske data for en sik–
ker vurdering. Det er derfor allerede i utgangs–
punktet neJdvendig å ta visse forbehold for de
etterf0lgende konklusjoner. Imidlertid synes de
rimelige ut fra våre tall og erfaringer.
F0r et eventuelt rasjonaliseringsarbeid be–
gynnes, må avdelingsledelsen ta stilling til f0l–
gende sp0rsmål:
Hvordan skal det avgj0res om et eventuelt be–
hov eller n0dvendighet for rasjonalisering er
tilstede?
Hvordan er mulighetene for å gjennomf0re
eventuell rasjonalisering? Vii en eventuell rasjo–
nalisering endre pasientbehandlingen; Forut–
setningene må vrere at dersom svar på sp0rsmå–
lene er:
JA,
må det ha
positiv
effekt på under–
s0kelse, behandling og pleie av pasientene.
VURDERING AV MULIGHETENE FOR
RASJONALISERING:
Rasjonalisering i klinisk-biokjemiske laborato–
rier må ta hensyn til at rutinene delvis er rent
manuelle, og delvis sterkt automatiserte, dvs. at
noen deler av virksomheten er vanskelig rasjo–
nalis~rbare
og ande deler er lett rasjona–
liserbare.
"Vanskelig rasjonaliserbare'' sider av virk–
somheten er
- Pmvetaking/pmveadministrasjon/deler
av kontortjenesten
5
