36 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2017
Kobalaminstatus i svangerskap, ammeperiode og
spedbarnsalder
Ingrid Torsvik
a
, Anne-Lise Bjørke-Monsen
b
a
Barne og Ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge
b
Laboratorium for Klinisk Biokjemi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge
Kobalaminmangel har tradisjonelt vært knyttet til
eldre mennesker og assosiert med ulike nevro
degenerative tilstander, som gir nevropsykiatriske
symptomer før de typiske hematologiske endringene
manifesterer seg med anemi, økt MCV og hypergra-
nulerte neutrofile leukocytter [1]. I den senere tid har
det imidlertid kommet flere rapporter som tyder på
at kobalaminmangel er hyppig også hos unge kvin-
ner [2] og spedbarn [3]. En adekvat kobalaminstatus
er nødvendig for normal fertilitet og et godt svang-
erskapsutfall og mangel er assosiert med økt risiko
for preeklampsi, prematur fødsel, lav fødselsvekt og
nevralrørsdefekter hos barnet [4]. Kobalaminmangel
i spedbarnsalderen er vist å kunne ha en negativ
påvirkning på psykomotorisk utvikling [5].
Spedbarnets kobalaminstatus er avhengig av mors
status under svangerskapet og postpartum, så lenge
barnet fullammes [3, 6]. Svangerskap og spedbarnsal-
der, og til en viss grad også ammeperiode, er preget
av fysiologiske endringer som påvirker biokjemiske
parametre i varierende grad [7]. Tolkning av kobala-
minstatus kan derfor være vanskelig hos gravide og
ammende kvinner og spedbarn..
Endringer av kobalaminstatus i svangerskap og
ammeperiode
Serum kobalamin reduseres under hele svangerskapet
og stiger postpartum [8]. Det reduserte serumnivået i
svangerskapet skyldes økt plasmavolum, økt glome-
rulær filtrasjon [7] og endret nivå av bindeproteinet
haptokorrin, som følge av økt østrogennivå [9]. I
tillegg taper mor kobalamin ved at vitaminet trans-
porteres aktivt over placenta og lagres i fosteret, og
nivået i navlestrengsblod i siste trimester er 2-3 ganger
høyere enn i maternelt blod [10].
Begge de metabolske markørene homocystein
(tHcy) og metylmalonsyre (MMA) er lavere i svang-
erskapet enn hos ikke gravide kvinner og de stiger
postpartum [11]. Nivået av tHcy er redusert allerede
fra svangerskapsuke 8 og reduseres ytterligere til
30-60% av ikke-gravide verdier i andre trimes-
ter[12]. Deretter holder tHcy seg stabil eller stiger
frem mot fødselen [13], men tHcy nivået er lavere
hos gravide som tar kobalamin eller folattilskudd i
svangerskapet.
MMA nivået er redusert i første og andre trimester
og stiger i tredje til nivå ofte over det man ser hos
ikke-gravide kvinner [13, 14]. Holotranskobalamin-
nivået er rapportert å være stabilt [13] eller stige [15]
i svangerskapet, med en reduksjon postpartum [16].
Hemodynamiske og hormonelle svangerskapsin-
duserte endringer antas å være normalisert 5 til 6 uker
etter fødselen [17]. Imidlertid er amming assosiert
med hormonelle endringer, som for eksempel økning
av prolaktinnivået [18]. Nivået av både kobalamin,
tHcy og MMA stiger postpartum og ofte til verdier
over det man ser hos ikke-gravide kvinner [8, 19].
Kvinner som ammer har således et høyt nivå både av
kobalamin og av de metabolske markørene. Kobala-
min i morsmelk er korrelert til mors serumnivå og
en mulig forklaring på de biokjemiske endringene
man ser postpartum, er at amming medvirker til
at intracellulært kobalamin frigjøres til blodet, noe
som sekundært vil medføre en økning av kobalamin-
nivået i morsmelken, men da på bekostning av mors
