42 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2017
å sammenligne med. Denne type bibliometriske data
finnes ikke for andre spesialiteter i Norge, og det
finnes lite data internasjonalt. Leseren kan selvsagt
sammenligne resultatene ovenfor med sin egen (og
kollegers) h-indeks og dermed få et visst inntrykk av
nivået på forskningskompetanse innen medisinsk
biokjemi (
). Det er imid-
lertid klare indikasjoner på at kompetansenivået og
forskningsaktiviteten innen medisinsk biokjemisk
i Danmark er høyere enn i Norge vurdert ut fra
h-indeks og antall publikasjoner. Professor I har i
gjennomsnitt publisert 223 artikler i Danmark (4)
mens tilsvarende tall er 96 i Norge (3). Noe av denne
forskjellen kan skyldes at forskning er organisert ulikt
i Norge og Danmark, ved at ”medisinsk biokjemi”
inkluderer mer basal forskning i sistnevnte enn det
som er tradisjon i Norge.
Hvilken retning bør medisinsk biokjemisk forsk-
ning ha for fremtiden? For det første må man være
bevisst at en stor del av resultatene fra de mange
samarbeidsprosjektene som til enhver tid går i labo-
ratoriene er nyttig både for fagmiljøene, helsevesenet
og pasienten. Det er viktig at det fortsettes med denne
type samarbeidsforskning, og det bør gjøres mer.
For det andre må det fokuseres mer på egeninitierte
prosjekter. Det er vanligvis klinikken som tar initiativ
til samarbeidsprosjekter hvor laboratoriet bidrar med
betydelige ressurser både intellektuelt, økonomisk og
praktisk mens gevinsten er begrenset til et navn midt
i en lang rekke medforfattere. Det bør være vel så
naturlig at de kliniske avdelinger bidrar med pasienter
til laboratoriets egne, velfunderte prosjekter, eksem-
pelvis ved utprøving av nye biomarkører.
Og helt til slutt: Den mest siterte artikkel noen-
sinne innen alle fagområder er OH Lowrys artikkel
fra 1951 som beskriver metode for proteinkvantite-
ring med 326.750 siteringer (Web Of Knowledge juli
2016) (5). Den mest siterte artikkel i Norge er kanskje
ikke uventet også fra laboratoriemedisin med 14.970
siteringer (6). Den omhandler Arne Bøyums utvik-
ling av metode for separering av blodceller. Labora-
toriemedisin har noe å strekke seg etter.
Referanser
1. Hagve TA. Publiseringsmønsteret innen fag-
området medisinsk biokjemi i Norden. Klinisk
biokemi i Norden 2005;3:32-4 (
.
org).
2. Forsman RW. Why is the laboratory an after-
thought for managed care organizations? Clin
Chem 1996;42:813-6.
3. Hagve TA. Hva er medisinsk biokjemisk forsk-
ning? Klinisk biokemi i Norden 2007;4:4-9
(
.
4. Jørgensen HL, Larsen B, Ingwersen P, Rehfeld
JF. Forskningsaktiviteten for speciallæger i
klinisk biokemi.
5. Lowry OH, Rosenborough NJ, Farr AL,
Randall RJ. Protein measurement with the
folin phenol reagent. J Biol Chem 1951;
193:265-74.
6. Bøyum A. Isolation of mononuclear cells and
granulocytes form human blood. Scand J Clin
Lab Invest 1968; Suppl 97:77-89.
Artikkelen er tidligere publisert i “LVS Info” nr. 3, 2016
Foto: Henrik Alfthan.
