Klinisk Biokemi i Norden · 1 2017
| 41
av analytiske metoder, forbedring av metoder og pro-
sedyrer, kvalitetssikring, forbedring av referansema-
terialer, etablering av biobanker, og utvikling, utprø-
ving og etablering av ny teknologi. De siste årene har
det vært mye fokus på nye gentester og nyvinninger
innen kromatografi (massespektrometri) og avansert
flowcytometri, samt fokus på genomics, proteomics
og metabolomics og den tilhørende behandling av
”big data”. For å få et bedre bilde av nåtid og fremtid
er det nedenfor gitt i kortform noen eksempler på
de forskningsområdene som de medisinsk biokje-
miske miljøene på norske universitetssykehus angir
å arbeide med nå:
• Studier av metabolomet og proteomet i biologiske
væsker ved endokrinologiske sykdommer og med-
fødte metabolske sykdommer
• Metodeutvikling av immunoassays: Etablering og
validering av nye analyser spesielt med tanke på
analysering av legemidler og tumormarkører
• Studier av ekstracellulære vesikler i biologiske
væsker
• Inflammasjons og koagulasjonsmarkører ved
meningokokksykdom
• Identifisering og karakterisering av hemoglobino-
patier
• Hormonell dysfunksjon etter kreftbehandling
• Metylerende argininvarianter og deres betydning
som kardiovaskulære risikomarkører
• Statistisk kvalitetskontroll i laboratoriet – utvikling
av forbedrede metoder
• Laboratoriediagnostikk av svangerskapsdiabetes
• Regulering av jernstoffskiftet, særlig i forhold til
anemi og hemokromatose
• Betydning av komplementsystemet for koagu-
lasjonsaktivering i en human fullblodsmodell for
sepsis
• Tannhelse, kosthold, inflammasjon og biomarkø-
rer ved akutt intermitterende porfyri
• Betydningen av mikro RNA og komplementsyste-
met for inflammasjon i en human fullblodsmodell
• Bruk av biomarkører i forbindelse med sykdom i
hjerte, nyresykdom, porfyrisykdom, allergi, koa-
gulasjonsforstyrrelser samt mikronæringsstoffer
og preanalyse
• Nytte av ulike betennelsesmarkører (CD64, PCT,
hepcidin, copeptin) ved postoperativ infeksjon
• Undersøkelse av SNPs i osteopontin genet som
markører for utvikling av brystkreft
• Påvisning av blaster ved automatisert differensial-
telling
• Kolorektal kreft: tidlig deteksjon ved hjelp av ikke-
invasive biomarkører og overvåking av intestinal
bakterieflora
• Analyse av glykert albumin hos pasienter med
diabetes mellitus hvor HbA1c ikke er egnet
• Miljøgifter og helseskade
• Serumkonsentrasjonen av vitamin Ds betydning
ved ulike sykdomstilstander og calsitriols cellulære
effekter.
Hvilken kvalitet har så medisinsk biokjemisk forsk-
ning? Det er vanskelig å bestemme og beskrive kva-
liteten på forskningsaktivitet. H-indeks oppfattes av
mange som et brukbart, men ikke optimalt mål på
forskningskompetanse. Aktive medlemmer i ”Norsk
forening for medisinsk biokjemi” hadde i 2012 en
gjennomsnittlig h-indeks på 10 (range 0-29) hvo-
rav de med universitets tilknytning (professorer og
amanuenser) hadde 18 (3-29) og overleger uten uni-
versitetstilknytning hadde 5 (0-23). Gjennomsnittlig
antall publikasjoner var i de respektive tre gruppene
22, 68 og 15. Dette sier kanskje lite fordi det er intet
