16 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2013
kreatinin og estimere glomerulær filtrasjonsrate
(eGFR) før oppstart av behandlingen, ved mistanke
om forverret nyrefunksjon og minst en gang årlig.
Ved nedsatt nyrefunksjon vurderes dosereduksjon,
tilsvarende reduksjonen i eGFR (se preparatomtale).
De fleste norske sykehuslaboratorier oppgir eGFR
(MDRD eller CKD-EPI
2
) samtidig med kreatinin-
verdi. Dersom eGFR er under 60, bør det tas hensyn
til kroppsstørrelse og eGFR bør justeres i forhold til
pasientens overflate (reell GFR
3
). Den reelle GFR
bør da benyttes for vurdering av om dosen av anti-
2 MDRD (Modification of Diet in Renal Disease) og CKD-
EPI (Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration)
estimerer GFR ved hjelp av kreatininverdi, alder og kjønn, og
oppgir resultatet i mL/min/1.73m
2
.
3 Overflate beregnes ved hjelp av formel for body surface
area (BSA) som finnes på
resource/calcs/bsa.htm, og reell GFR beregnes som eGFR x
BSA/1.73.
koagulasjonsmiddelet skal reduseres. Hos pasienter
med redusert muskelmasse (obs eldre), rask endring
i nyrefunksjonen eller ekstreme dietter kan det være
nødvendig å gjøre en nøyaktig GFR måling (iohexol
clearance eller Cr-EDTA clearance) for å kunne oppnå
en tilstrekkelig sikker bestemmelse av pasientens
nyrefunksjon.
Måling av antikoagulasjonsgrad i behandlings-
løpet
Selv om rutinemessig monitorering ikke er aktuelt, vil
det kunne være nyttig å analysere effekten av behand-
lingen i visse situasjoner (Tabell 1) (4,5). Hovedsakelig
dreier det seg om å få et inntrykk av blødningsrisiko
eller årsak til blødning (akkumulering/overdosering).
Ved trombose under behandling og ved spørsmål
om etterlevelse er det interessant å vurdere mulig
lave konsentrasjoner av medikamentet som eventu-
ell årsak til redusert antikoagulasjonseffekt. Denne
indikasjonen er ikke inkludert i tabellen, fordi tolk-
ningen i denne situasjonen er usikker da det terapeu-
tiske området ikke er kjent (6,7), og fordi man ikke
har noe mål på ”langtidsetterlevelse”. Indikasjonene
vil kunne endres med økende kunnskap innen dette
feltet. I litteraturen er det allerede foreslått ytterli-
gere indikasjoner for analysering, og disse omfatter
medikamentkonsentrasjon før oppstart og etter 1-2
uker (steady state), før og etter introduksjon av mulig
interagerende medikamenter, før større kirurgiske
inngrep og ved ekstrem kroppsvekt (8).
Det er verdt å merke seg at de nye antikoagu-
lasjonsmidlene har en kort tid til maksimal effekt
(1.5 – 3 timer) og kort halveringstid (8 - 17 timer), og
informasjon om tidsvindu mellom prøvetaking og
tablettinntak er essensielt for å kunne tolke prøve-
resultater på en adekvat måte. De ulike legemidlene
er godkjent for ulike indikasjoner, de skal gis en
eller to ganger daglig og i ulik dose avhengig av type
medikament, indikasjon og pasientens kliniske situ-
asjon (nyrefunksjon, alder, interagerende legemidler).
Tolkningen av legemiddelkonsentrasjonen ved bruk
av de nye antikoagulasjonsmidlene er også komplisert
fordi de publiserte kliniske studiene ikke har evaluert
analysering av konsentrasjon og relatert dette til bruk
av dosejustering, eller sett på slike analyser i relasjon
til blødning/trombose (clinical outcome). Det er såle-
des usikkert hvor høye konsentrasjoner som gir økt
blødningsrisiko og hvor lave konsentrasjoner som gir
økt tromboserisiko. For behandling med dabigatran
*Overdosering (akkumulering) kan forekomme ved nedsatt
nyrefunksjon, hos eldre og spesielt dersom pasienten samti-
dig har lav vekt.
Tabell 1: Situasjoner der det kan være nyttig å
måle antikoagulasjonsgraden
Blødning under behandlingen
Akutt kirurgi
Alvorlig traume
Mistanke om overdosering/intoksikasjon*
Mistanke om legemiddelinteraksjon (som kan gi
økt blødningsrisiko)
Tabell 2: Type analyser som er aktuelle for
vurdering av antikoagulasjonsgraden
Kvalitativ vurdering med koagulasjonsanalysene
INR, APTT, TT eller anti-FXa (LMWH/heparin
kalibrator)
Kvantitativ vurdering med funksjonelle koagu-
lasjonsanalyser der resultatet relateres til kalibra-
tor for det aktuelle legemidlet (konsentrasjonsbe-
stemmelse) – under etablering i Norge
Kromatografisk konsentrasjonsbestemmelse
(væskekromatografisk metode koblet til masse-
spektrometri) - foreløpig ikke tilgjengelig i Norge
