30
| 4 | 2012
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsat fra side 29)
(
Fortsætter side 32)
Bias er da avviket en HbA
1
c
metode gjennomsnittlig
viser i forhold til målverdien for eksterne kvalitets-
kontrollprøver og CV er analytisk variasjon mellom
og innen laboratorier som bruker samme metode.
Når organisasjoner som gjennomfører ekstern kvali-
tetskontroll har samlet inn tilstrekkelig data av denne
type, kan de gi råd om hvilke metoder som bør brukes
og hvilke som har for dårlig kvalitet. Dette gjøres per i
dag i USA, hvor metodene blir sertifisert av NGSP (11).
I Norden blir krav til analytisk kvalitet presentert
ulikt. I noen tilfeller angis grenser for totalfeil på
ekstern kvalitetskontroll, usikkerheten i en enkelt
måling inkluderer da både bias og analytisk variasjon.
Slike grenser vil enkelt kunne appliseres av det enkelte
laboratorium ved at egne enkeltresultater sammen-
lignes mot målverdien for ekstern kvalitetskontroll. I
andre land er kravene til analysekvalitet mer som de
amerikanske og inneholder spesifikke krav til størrel-
sen på bias og analytisk variasjon mellom laboratorier.
Dette kan være vanskeligere å tolke for det enkelte
laboratorium, men er nyttig i forhold til å vurdere
metodene som blir brukt.
I Norden ligger kravene til totalfeil fra 5 - 7% for
DCCT verdier og noe høyere for IFCC verdier. Ved
7%
totalfeil vil man ved den diagnostiske cut off (for
DCCT HbA
1
c
-
verdier er det 6,5%) ikke ha større vari-
asjon enn ± 0,5%-poeng, dvs. variasjonen for en HbA
1
c
verdi ved cut off vil da ligge mellom 6,0 til 7,0%. Der-
som disse verdiene regnes om til IFCC verdier vil de,
siden forholdet mellomDCCT og IFCC verdier ikke er
strengt proporsjonalt (se ligning over, den inneholder
også et intercept) tilsvare 42 til 53 mmol/mol og vari-
asjonen til diagnostisk cut off (48 mmol/mol) vil være
10 - 12%.
Tillatt prosentvis totalfeil er derfor større for
IFCC enheter enn det som angis for DCCT verdier,
noe som også gjenspeiles i anbefalingene.
Hvilke grenser som blir brukt vil naturlig nok
påvirke hvilke instrumenter som kan brukes, også pasi-
entnære instrumenter. Ettersom metodene for HbA
1
c
blir bedre, vil kravet til analytisk kvalitet sannsynligvis
bli strengere.
Konklusjon
Det finnes ulikheter i hvordan man i Norden bruker
og rapporterer HbA
1
c
-
resultater, men størst variasjon
finnes i kravene til analysekvalitet. Dette kan synes
rart siden de nordiske land befolkningsmessig og i
oppbygging av helsetjenesten er ganske like. Det kan
være vanskelig for enkeltlaboratorier uten dyptgående
Foto: Henrik Alfthan.
