28
| 4 | 2012
Klinisk Biokemi i Norden
Bruk av HbA
1
c
til diagnostikk av diabetes i Norden
–
forskjeller og likheter
Kristin Moberg Aakre
1
og Jens Petter Berg
2
1
Laboratorium for Klinisk Biokjemi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
2
Avdeling for Medisinsk Biokjemi, Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo og Oslo
Universitetssykehus, Oslo
kristin.moberg.aakre@helse-bergen.no
Diabetes mellitus er en sykdom med alvorlige føl-
getilstander og insidensen på verdensbasis er raskt
økende (1). Det er beregnet at kun inntil halvpar-
ten av pasientene som lider av diabetes er diag-
nostisert (2) og for å øke tilgjengeligheten av diag-
nostikk anbefalte en internasjonal ekspertkomite
i 2009 at man først og fremst bruker HbA
1
c
som
diagnostisk markør, i stedet for de mer tungvinte
glukosebaserte analysene (3). Grensen mellom
friske og syke (dvs. den diagnostiske cut off) ble
satt til 6,5% (omregnet til DCCT-nivå, se under),
mens 6,0% representerte grensen for pre-diabetes.
Grensen for diabetes er satt på bakgrunn av
nivåer man i kliniske studier har sett gir økt risiko
for diabetesrelaterte komplikasjoner og spesielt
da nonproliferativ retinopati. Senere har WHO
anbefalt det samme og i tillegg understreket at
god analysekvalitet og standardisering i forhold til
internasjonale referanseverdier er en forutsetning
ved bruk av HbA
1
c
til diagnostikk av diabetes (4).
Vi har sett på hvilke anbefalinger for diagnostisk bruk,
rapportering og krav til analysekvalitet som nå gjelder
for HbA
1
c
i 4 ulike nordiske land (Norge, Sverige,
Danmark og Finland) og sammenliknet disse mot hva
som anbefales internasjonalt, se tabell 1. De nordiske
anbefalingene er utarbeidet delvis av de nasjonale
foreninger innen medisinsk biokjemi og delvis av
eksterne kvalitetskontrollorganisasjoner.
Diagnostisk bruk og rapportering av resultater
Den kliniske bruk og tolkning av HbA
1
c
i Norden er
på noen områder ganske sammenfallende og i god
overensstemmelse med internasjonale anbefalinger.
Tre av fire land anvender HbA
1
c
til diagnostikk og da
med 6,5% som grense for diabetes. Begrepet prediabe-
tes er som tidligere lite utbredt i Norden. International
H
b
A
1
c
Consensus Committee, der alle viktige diabe-
tesorganisasjoner er representert, anbefaler at både
IFCC og DCCT enhetene brukes ved rapportering
av analyseresultater (5). Bakgrunnen for at det finnes
flere enheter for resultatrapportering er som følger: Før
HbA
1
c
metoden ble standardisert målte ulike metoder
i ulik grad glykering av hemoglobin og gav forskjel-
lige resultat. I 1993 relaterte en stor klinisk studie
(
Diabetes Complications and Control Trial (DCCT))
forekomsten av diabeteskomplikasjoner til nivået av
HbA
1
c
og svært mange metoder ble deretter kalibrert
i nivå med den HbA
1
c
metode som var brukt i denne
studien (DCCT kalibert, resultatene ble rapportert som
prosent glykert hemoglobin). Dette ble gjort i regi av
National Glycohemoglobin Standardization Program
(
NGSP) slik at HbA
1
c
kalibrert til DCCT nivå syno-
nymt også betegnes NGSP kalibrert HbA
1
c
.
I 2004 ble
det i regi av IFCC utarbeidet en referansemetode og
HbA
1
c
ble definert mer spesifikt som glykering ved
den N-terminale enden av betakjeden i hemoglobin
(6).
Resultatene ble rapportert med SI enheten mmol
HbA
1
c
/
mol (HbA
0
+ HbA
1
c
)
der HbA
0
er hemoglo-
bin som ikke er glykert ved den N-terminale enden
