29
| 4 | 2012
Klinisk Biokemi i Norden
av betakjeden. Korrelasjonen mellom DCCT-kalibert
metode og IFCC referansemetoden er kjent og beskre-
vet i ligningen: DCCT-HbA
1
c
(%)
= 0,0915 x IFCC-
HbA
1
c
(
mmol/mol) + 2,15 (7). En metode kan derfor
være standardisert til IFCCs referansemetode mens
resultatene etterpå blir regnet om til DCCT-verdier og
rapportert i prosent. Fordelen med å beholde DCCT-
verdier er at dette er størrelser som er kjent for klini-
kere og pasienter. I dag gir Danmark og Finland ut
svar i begge enhetene, Sverige rapporterte en periode
både IFCC-enheter og %-verdier kalibrert i forhold til
Mono S-metoden, men benytter nå kun IFCC-enheter.
I Norge brukes fremdeles kun DCCT-enheter.
En periode var det anbefalt å rapportere estimert
gjennomsnittsglukose (eAG) sammen med HbA
1
c
-
verdier. eAG-verdier er utledet fra korrelasjonen
mellom gjennomsnittlig glukose og HbA
1
c
-
verdier
beskrevet i en amerikansk studie (8). Hensikten med
å oppgi eAG-verdier er at pasientene lettere skal få et
bilde av hvilket glukosenivå de vanligvis (gjennom-
snittlig) har. Dette har imidlertid vært omstridt siden
korrelasjonen mellom HbA
1
c
og eAG er dårligere enn
man kunne ønske (R
2
= 0,84) og prosedyren har ikke
fått særlig gjennomslag i Norden.
Krav til analysekvalitet
International H
b
A
1
c
Consensus Committee anbefa-
ler at HbA
1
c
-
metodene skal være sporbare til IFCCs
referansemetode (5). Dette kravet er lett å etterkomme
siden de fleste metoder som er kommersielt tilgjen-
gelige i Norden oppfyller kriteriet. Det gis ingen spe-
sifikke krav til analysekvalitet, men en amerikansk
organisasjon har foreslått at analytisk variasjon innen
laboratorium bør være under 2% (9). Dette gjenspeiles
i de norske og danske anbefalingene. Videre foreslår
NGSP at totalfeil for HbA
1
c
-
metoder ved ekstern kvali-
tetskontroll (med nativt materiale) bør ligge under 7%
(10).
Dette er ikke begrunnet ut fra biologisk variasjon
(
innen-individ variasjon for HbA
1
c
er ca 2% og skulle
dermed tilsi et krav til analytisk variasjon på 1%),
men ut fra hva man med dagens metoder mener det
er mulig å oppnå.
Analysekvalitet for en metode kan beregnes ved for-
melen;
Totalfeil (95% CI) = bias + 1,65 * CV
Foto: Henrik Alfthan.
(
Fortsætter side 30)
