![]()
36
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
første trimester, uten at dette korrelerer med noen
patologi.
De fleste former for ovarialcancer produserer
CA125. Unntakene utgjør omkring 20%, først og
fremst de mucinøse carcinomene. Også disse gir
imidlertid forhøyete serumverdier ved mer avan-
sert sykdom.
Også andre cancertyper kan gi høye serumkon-
sentrasjoner hvis de affiserer de nevnte organer.
Forhøyet S-CA125 ved mammacancer kan tyde på
spredning til pleura [11], og vi har sett et tilfelle
av ovarialtumor med skyhøy CA125 som perope-
rativt viste seg å være en solitær metastase fra et
ventrikkelcarcinom (”Krukenberg-tumor”).
Gitt en så tilsynelatende utmerket tumormarkør
som CA125, var entusiasmen stor de første årene
for å bruke analysen, supplert med transvaginal
ultralydundersøkelse ved forhøyet CA125-verdi,
til screening med henblikk på tidlig diagnose av
ovarialcancer. Dessverre har dette ikke slått til,
først og fremst fordi prevalensen av ”uspesifikke”
funn i forhold til prevalensen av ovarialcancer gir
alt for mange laparoskopier og eventuelt laparo-
tomier. Det lille antall krefttilfelle som oppdages,
forsvarer ikke omkostningene og komplikasjonene
[12]. Det er fortsatt usikkert om dette også gjelder
høyrisikoindivider (BRCA-mutasjoner eller fami-
liær ca. ovarii). To nylig publiserte arbeider var
relativt negative i sin konklusjon, selv om scre-
eningen faktisk påviste en rekke cancertilfelle [13,
14]. Siste ord er således ikke sagt når det gjelder
ovarialcancerscreening [15].
Problemet for klinikeren er at denne kreft-
formen vanligvis bare gir vage og uspesifikke
symptomer, helt til den er i et avansert stadium
med dårlig prognose. En kollega i gynekologisk
onkologi ved Radiumhospitalet fant for 20 år
siden at det i gjennomsnitt tok 6 måneder fra
pasienten begynte å kjenne et svakt ubehag til
hun gikk til lege, og så tok det ytterligere nesten
6 måneder før pasienten kom til behandling for
sin ovarialcancer. Vi håper jo at vi er bedre i dag,
men fortsatt stilles diagnosen i avansert stadium
hos et flertall av pasientene [1].
Primærbehandlingen av ovarialcancer er kirur-
gisk, og spesielt ved avansert sykdom er kompe-
tansen og erfaringen hos operatøren helt avgjø-
Grønland. Foto: Henrik Alfthan
(Fortsat fra side 34)
